Selv om Enigmatic: Core Echo skaper gåtefulle øyeblikk der musikk, lys og bevegelse virker sammen, blir helheten litt for stillestående.

Hva kan dokumentarteatret fortelle oss om verden?

Eg føreslår at vi vaknar er en velspilt forestilling som tidvis blir litt sjablongaktig.

På Trøndelag Teater fris det både til barn og voksne med Narnia – Løven, heksa og klesskapet. Forestillingen er tro mot originalmaterialet, med noen litt påklistrede moderniseringsgrep.

Akademi for scenekunst og Høgskolen i Østfold står overfor store kutt i bevilgningene, noe som truer både studietilbud og forskning.

Rosvoll kommer fra stillingen som daglig- og kunstnerisk leder ved Dramatikkens hus, og vil tiltre i sin nye rolle 1. august 2025.

Påminnelsen om eksistensen av de modige pleierne, læringen og solidariteten som ligger i den, og den usentimentale, ujålete måten det spilles ut på, gjør Mistanken til en viktig forestilling.

Når nye oppsetninger av gamle klassikere krydres med kjente poplåter, stopper handlingen opp. Finnes det en handlingsvegring i norsk musikkteater?

Iscenesettelsen av I vårt sted blitt en levende og engasjerende forestilling om vennskap og det omskiftelige i relasjoner åpner et stort rom for å tenke videre.

Ballettklassikeren Jewels av George Balanchine er et kunstnerisk og faglig løft for Nasjonalballetten, og de viser frem en koreografi som har tålt tidens tann.

Kulturbudsjettet øker med store summer i 2025, men det viser også en dreining mot en mer instrumentell kulturpolitikk.

Regjeringa foreslår ei løyving over Kultur- og likestillingsdepartementet sitt budsjett på 25,8 milliardar kroner. Det er ei auke på om lag 1,2 milliardar kroner frå 2024.

Hva er amerikansk "method acting"? Det er tema i denne utgaven av Skuespillerpodden.

I sin nye produksjon forsøker Opera Nordfjord å ramme inn Figaros bryllup som en metoo-rettssak.

I Siri Broch Johansens og Riksteatrets Per Hansen – en trofast mann er det begjær det handler om. I sin mest voldsomme, hodeløse, rent ut sagt absurde form.

Stravinskijs The Rake’s Progress spriker i alle retninger, både musikalsk og tematisk. Nasjonaloperaens nye oppsetning har fulgt noen tydelige linjer, som dessverre litt for ofte blir overtydelige.

Dansekonserten Liquid Body spilt i Vigelands mausoleum byr på fine øyeblikk, men møtet mellom musikken og dansen fremstår noe ubalansert.

Oslo Operafestivals vandring i Kvadraturen har mye potensial, men organiseringen og ressursfordelingen har litt å gå på.

Sølvsuper 24 er overtydelig og frustrerende vag på samme tid, og gode musikalske prestasjoner kan ikke redde helhetsinntrykket.

Nokon kjem til å kome er blitt en anonym Fosse-oppsetning som mangler indre trykk og spenning.

Etter snart ni år får ikke den kunstnerdrevne scenekunstarenaen RIMI/IMIR fornye leiekontrakten sin. Det kan bli et tap for Stavanger som kulturby.

Susanne Næss Nielsen er i dag ansatt som ny direktør for Festspillene i Nord-Norge. Hun kommer fra stillingen som leder for Davvi – Senter for scenekunst og er også styreleder for Fond for lyd og bilde.

I dag ble Kritikerprisene for teater, musikk og dans delt ut på Litteraturhuset i Oslo.

Med vilje til å bruke rå framgangsmåtar som vi elles berre kjenner frå europeiske høgrepopulistar, kan nok Høgre og Venstre i Oslo greie å knekke Oslo Nye Teater. Men ikkje utan at dei samtidig mistar truverdet som liberale parti.

I lys av kuttforslagene til Oslo Nye Teater, oppfordrer teatersjef på Teater Innlandet, Thorleif Linhave Bamle, flere i scenekunstfeltet om å ta til orde for kunstens berettigelse.

Byrådet i Oslos politikk overfor Oslo Nye Teater vitner enten om svært lav kunnskap om kulturpolitikk eller om en bevisst liberalistisk dreining.

Musikeres søken fortjener den største respekt. Men de bør ikke miste tilliten til at de er skapende – som utøvere.

Eavesdropper er en forestilling med masse potensial, gode ideer og fine sekvenser.

Årets utgave av Barnas Ultimadag fremstår ryddigere og mer gjennomtenkt enn i fjor. Jeg savner likevel større kunstneriske visjoner.

Gjennom en mengde ideer, referanser og praksiser skaper Trond Reinholdtsen med The Chosen Ones på Black Box teater under Ultimafestivalen et verk hvor man både blir beveget og tankefull .

Riksteatret har skapt en fulltreffer av et musikalsk eventyr med Jakten på prinsessa. Dessverre ødelegger en unødvendig pause og en annen akt som er lite mer enn et moralsk finalenummer noe av helhetsinntrykket.

I Mika Hibikis forestilling "Butoh - the inevitable" fremstår den japanske bevegelsesformen butoh som tidløs heller enn tidstypisk.

Teaterforestillingen Når jeg drikker, som vises som gjestespill på Trøndelag Teater, blander klønete sjarm med alvor.

Til tross for gode forsøk er ikke diktsamlingen Kvit, norsk mann spesielt godt egnet for teater.