Adam Hickox imponerer stort på sin første konsert som sjefdirigent for Trondheim Symfoniorkester – sjølv om ikkje alt på programmet var like storslagent.

Oslo-filharmoniens sesong ble sparket i gang med en velbalansert tolkning av Mahlers syvende symfoni og et litt for medgjørlig verk av Anders Hillborg.

NOU-en «Musikklandet» er blitt en forbilledlig ryddig og oversiktlig gjennomgang av norsk musikkliv. Men et av forslagene er overraskende radikalt – og vagt.

Tijs Ham blir ny kunstnerisk leder i foreningen nyMusikk.

Tatjana Gürbaca erstatter Christoph Loy som regissør for Nasjonaloperaens oppsetning av Nibelungens ring 2027–2030.

Her er årets nominasjoner til kritikerprisene for teater, musikk og dans.

Festspillene i Bergen tar kanskje ikke verdens største sjanser, men de tar mange små. Det fører til både høye svev og flaue mageplask.

Norsk Komponistforening deler årlig ut tre likeverdige priser for verk som fortjener å løftes frem for sine særskilte kvaliteter, signert komponister som arbeider med lyd og musikk som kunstform.

Natur, støy og korklang smelter nesten sammen i Eureka/Rebecca – et stedsspesifikt korverk om en tragisk flystyrt under Norges frigjøring.

Det har mye for seg å gi barn en pedagogisk veiviser inn i orkesteret, men musikken bør også få tale for seg selv.

Lisa Lies Fønix er best når skillet mellom teater, ritualer og virkelighet er uklart.

Er pusteøvelser, dempet belysning og minst mulig motstand veien å gå for å åpne den klassiske musikken for nye lyttere?

Imponerende sangere og drivende regi preger An-Magritt i Stjørdal, men handlingen trenger en oppstramming.

Etter 35 år i rollen gir Grete Pedersen stafettpinnen videre.

Kirkemusikkfestivalen skal ha ros for å satse på samtidsmusikk, men det er rom for større variasjon.

I den sjette episoden av podkasten Gæmliskomponister snakker Eivind Buene og Trond Reinholdtsen med Jon Øivind Ness.

Norsk musikkformidling trenger mer glad-nerding. Årets Aarebrot-foreleser viste hvordan det kan gjøres.

Urfremføringen av kammeroperaen Nara preges av sterk libretto, strålende solistprestasjoner og litt for idérik scenografi.

Det er mye som kunne vært aktuelt og spennende i joikeoperaen Bjørnejegeren Ol Tomså, men forestillingen lider av både musikalsk og dramatisk retningsløshet.

Marie Bergby Handelands Koreografi for to Musikere hadde vært tjent med en annen kontekst enn samtidsscenekunst.