Terminus kritiserer og tuller med pandemihåndtering og påvirkerkultur, men uten å bringe så mye nytt til torgs

Lisa Lies Fønix er best når skillet mellom teater, ritualer og virkelighet er uklart.

Rollelisten til Ringen i Oslo i 2026 er ikke offentliggjort ennå, men at Marita Sølberg har gjort Sieglinde i Stockholm denne våren er kanskje et tegn. I tilfelle er det et godt et.

Bergen Nasjonale Operas uroppføring av Asle og Alida fremstår som en trivialisering av Fosse-trilogiens flertydige og gåtefulle romanunivers.

I Stefan Herheims regi er Den lure revens eventyr blitt en skakk, komisk og makaber hyllest til både operaen som kunstform og menneskene som påvirkes av den.

Urfremføringen av kammeroperaen Nara preges av sterk libretto, strålende solistprestasjoner og litt for idérik scenografi.

Det er mye som kunne vært aktuelt og spennende i joikeoperaen Bjørnejegeren Ol Tomså, men forestillingen lider av både musikalsk og dramatisk retningsløshet.

Glimt av musikalsk mening konkurrerer med ukarismatiske hovedroller og uforståelige regivalg under «Hollenderen» i Trondheim.

Bent Sørensen håper det vil føles som Jon Fosse selv har skrevet musikken i Asle og Alida – operaen han har komponert til Fosses egen libretto.

«Å skriva ein overflatisk tekst er ikkje møda verdt»: Jon Fosse har selv skrevet librettoen til den nye operaen Asle og Alida, og i dette intervjuet forteller han om prosessen.

Marita Sølbergs Desdemona er det store høydepunktet i en Otello der lite står på spill.

Barokkopera, arabisk klubbmusikk, antikke myter, fortid, nåtid, øst, vest og krig og fred og sånn – Ina Christel Johannessen strekker i operaen Dido og Æneas med vekslende hell.

Vi har samlet alle kritikernes høydepunkter fra 2024 på ett sted.