Trygve Slagsvold Vedum sår tvil om godt fundert byggeforslag med billig populisme – på sviktende grunnlag
En rekke representanter for det frie scenekunstfeltet i Norge sender i dag et åpent brev til de ansvarlige instanser og ber om en konstruktiv løsning for Akademi for scenekunst.
10. oktober uttalte kulturbyråden på høring i bystyrets kultur- og utdanningsutvalg at Oslo Nye Teater skal være «et mindre omfattende teater».
Akademi for scenekunst og Høgskolen i Østfold står overfor store kutt i bevilgningene, noe som truer både studietilbud og forskning.
Kulturbudsjettet øker med store summer i 2025, men det viser også en dreining mot en mer instrumentell kulturpolitikk.
Regjeringa foreslår ei løyving over Kultur- og likestillingsdepartementet sitt budsjett på 25,8 milliardar kroner. Det er ei auke på om lag 1,2 milliardar kroner frå 2024.
Byrådet i Oslos politikk overfor Oslo Nye Teater vitner enten om svært lav kunnskap om kulturpolitikk eller om en bevisst liberalistisk dreining.
Med vilje til å bruke rå framgangsmåtar som vi elles berre kjenner frå europeiske høgrepopulistar, kan nok Høgre og Venstre i Oslo greie å knekke Oslo Nye Teater. Men ikkje utan at dei samtidig mistar truverdet som liberale parti.
I lys av kuttforslagene til Oslo Nye Teater, oppfordrer teatersjef på Teater Innlandet, Thorleif Linhave Bamle, flere i scenekunstfeltet om å ta til orde for kunstens berettigelse.
Vi trenger en diskusjon om hva som er best for Nationaltheatret, men den diskusjonen må også ta innover seg teatrets formål og behov.
Bystyrepolitiker for Arbeiderpartiet i Oslo, Eivor Evenrud, kommenterer i dette innlegget byrådets politikk om Oslo Nye Teater: "Hvor er kulturpolitikken i Oslo kommune?"
Det fremstår uklart hvem som har ansvaret for at det kulturpolitiske målet om operavirksomhet i hele landet, faktisk nås. Trengs det en ny overordnet strategi for operaproduksjon utenfor Oslo?
Det er historieløst og direkte uansvarlig av kulturbyråd Anita Leirvik North å ville omstrukturere Oslo Nye Teater over natten. Dette er en ny form for politisk styring vi ikke har sett tidligere og som gir grunn til uro og bekymring.
Dette er et essay om ABE-reformen og estetikk, ikke-reformen som har etterlatt norsk kulturliv med brukket rygg og den manglende lengselen etter det skjønne.
Red Oslo nye, og la hele byens bevægende teater fortsat være levende!
Dette er ikke første gangen Oslo Nye Teater har økonomiske vanskeligheter. Nå trengs det en politikk som sikrer dem i fremtiden.
La oss i dag stå sammen for å skape en verden der også dansekunstnere får den anerkjennelsen de fortjener og der kunstnerisk kvalitet og rettferdig lønn blir sett på som to sider av samme sak.
Skal norske teatre skape interessant kunst eller skal de lage positivt teater basert på publikumsønsker? Det er et politisk spørsmål.