Selv om Enigmatic: Core Echo skaper gåtefulle øyeblikk der musikk, lys og bevegelse virker sammen, blir helheten litt for stillestående.

Ballettklassikeren Jewels av George Balanchine er et kunstnerisk og faglig løft for Nasjonalballetten, og de viser frem en koreografi som har tålt tidens tann.

Dansekonserten Liquid Body spilt i Vigelands mausoleum byr på fine øyeblikk, men møtet mellom musikken og dansen fremstår noe ubalansert.

Eavesdropper er en forestilling med masse potensial, gode ideer og fine sekvenser.

I dag ble Kritikerprisene for teater, musikk og dans delt ut på Litteraturhuset i Oslo.

I Mika Hibikis forestilling "Butoh - the inevitable" fremstår den japanske bevegelsesformen butoh som tidløs heller enn tidstypisk.

I år viser Bodø biennale flere turnerende forestillinger som allerede har fått mye oppmerksomhet i scenekunstfeltet. Det kunne blitt generisk, men festivalen står støtt i lokale forhold og egen profil.

I dette innlegget svarer styret i PAHN på Davvi - senter for scenekunsts kommentar på navneendring.

Danse- og teatersentrum har besluttet å endre sitt norske navn til Senter for scenekunst Norge. Valget av navn framstår i beste fall uforståelig.

Med Retro katt har Tori Wrånes og Carte Blanche laget en snill og nokså begivenhetsløs forestilling uten tydelig agens.

Totalt 14 personer har søkt stillingen som direktør.

Støtten til etablerte scenekunstvirksomheter er delt ut for første gang. 11 kompanier mottar støtten. I tillegg har tre kompanier fått tilslag på søknad om kunstnerskapsfinansiering.

Florentina Holzingers Havneetyde i Bergen tar i bruk det spektakulære, det grasiøse og overskridende i samspill med naturen. Den nakne kvinnekroppen er muligens et objekt på utstilling, men også et instrument og en kraft.

Norsk kritikerlag har i dag offentliggjort de nominerte til årets kritikerpriser i teater, musikk og dans.

I august 2024 bytter Danse- og teatersentrum (DTS) navn til PAHN, en forkortelse for Performing Arts Hub Norway. Det nye norske navnet blir Senter for scenekunst Norge.

Festivalen MIND EATER etterlater hjernen mer våken enn på lenge, men kunne likevel ha skrudd det til et par hakk.

Kunstenfestivaldesarts i Brussel inviterer i år inn til kjøkkenbordet, og der er det søte, sure og sterke smaker. 

Blue Carousel av danserne og koreografene Lisa Colette Bysheim og Katrine Patry byr på forførende blikk og musikk, men ender opp med å bekrefte normer om skjønnhet snarere enn å utfordre dem.

Undersang er en hardtslående forestilling med en forvandlende agens.

Alan Lucien Øyen og winter guests' Still Life er full av vakre enkeltelementer, men hadde trengt mer motstand.