Brukt som pynt – men glemt når midlene deles ut

På The Swan i London skjedde det noe stort i oktober: prelanseringen av NANU – Samisk eksportkontor. Det er et etterlengtet tiltak for oss som arbeider internasjonalt med samisk kunst og kultur – og som lenge har opplevd at våre særskilte behov ikke dekkes av dagens eksportstrukturer. Til stede var kulturminister Lubna Jaffery, som ikke bare hadde med en drøy million til eksportkontoret, men også ti gledelige nye millioner til dans. Vi som bor og arbeider i nord, hevet glasset – tidlig på morgenen i London – for det som virket som et løft også for oss. Noen dager senere, tilbake i Norge, kom statsbudsjettet og kalddusjen: De ti millionene vi skålte for, var ikke tiltenkt oss i nord. Som prikken over i-en valgte Kultur- og likestillingsdepartementet å illustrere nyheten om dansemillionene på Facebook med et bilde fra vår forestilling Vástádus eana – The Answer is Land av Elle Sofe Company uten å spørre oss om lov. Og uten at vi mottar én krone av midlene som fordeles over statsbudsjettet. Vi får være med på bildet – men ikke på festen. La oss si noe om det arbeidet som faktisk ligger bak å være «eksportartikkel»: Vi har spilt over 100 forestillinger i 10 land de siste fire årene – alt i egen regi. Vi håndterer alt fra kontrakter, logistikk, visum og skatt til pressearbeid, turnéplanlegging og kulturformidling. Dette gjøres med knappe midler, få hender og et enormt engasjement. Samtidig er det vi som brukes som eksempel på internasjonal suksess fra nasjonalt hold – uten at vi får de strukturelle verktøyene vi trenger. Verken i rene midler eller støtteapparat. Vi som bor, arbeider og skaper i nord, gjør det på tross av geografiske, økonomiske og språklige utfordringer. Når vi i tillegg jobber internasjonalt, bærer vi en dobbel byrde som ikke blir reflektert i støtteordningene – og heller ikke i årets tildelinger. Det er på tide at blikket rettes nordover når kulturmidlene fordeles. Vi vil ikke akseptere å bli brukt som symboler for mangfold og suksess – uten reell støtte i ryggen. Hvis Norge skal smykke seg med samisk kunst og kultur internasjonalt, må de som gjør arbeidet også få være med på festen.