Anna Ladegaard har laget teater om forholdet til sin alkoholiserte mor. Det er blitt empativekkende, men motstandsløst teater.

Når Nationaltheateret forsøker seg på Sagaen om Isfolket er viljen stor, og resultatet sørgelig smått.

Gjenstand og fortvilelse byr på et grundig gjennomarbeidet bevegelsesmateriale og stemningsfullt lydlandskap, men den noe borgerlige tematikken kan ha utspilt sin rolle.

Den utrulege historia om den kjempestore pæra klarer ikke utnytte mulighetene i musikalformatet.

Ny musikk gir gjenklang og det kjente blir som nytt når KORK spiller Byström, Brahms og Borgstrøm.

Konsertprosjektet Tom Sandberg Uncaged skapte nye og virkningsfulle rom for lytting og musikkopplevelser – og kunne gått enda mye lenger.

Nasjonaloperaens setter opp en 13 år gammel innleid produksjon av Tryllefløyten. Det er vanskelig å få øye på noen gode grunner til det.

Tigerstadsteatrets Romeo & Julie er tidvis litt rotete, men fanger publikums oppmerksomhet.

I Juleoratoriet er det musikken som redder forestillingen fra å drukne i flommen av karakterer og scener som kommer og går.

I Brørne Løvehjarte på Teater Vestland er teatret og skuespillerne nydelig til stede.

Det er fremdeles uutnyttet potensial i Anna Bergs komposisjon for orkester, men Nuances of Water er et nydelig, kreativt og dyptloddende verk.

Det står ikke på ambisjonene til Tani Dibasey og kompaniet hans i Magic Mouse vs. Capitalism, men gjennomføringen er det verre med.

Det Norske Teatrets Les Misérables er laget i samarbeid med Betty Nansen Teatret i København. Regien er den samme, men ulike rolletolkninger skiller de to versjonene fra hverandre.

Ganske tidlig under oppsetningen av Édouard Louis’ roman Forandre seg: metode begynner jeg å kjede meg. Har oppskriften på samarbeidet mellom Kjersti Horn og Louis spilt seg ferdig?

Dirigent Eva Ollikainen fremstod som en modig fortolker av både ny og gammel musikk i møte med Oslo-filharmonien.

Poing og NyNorsk Messingkvintett forente krefter i Gamle Aker kirke og fremførte en nesten fullkommen konsert.

Hettegensere, sponplater og spak sang preger Pelléas et Mélisande ved Bergen Nasjonale Opera.

Text and Image av Nicola Gunn er kompromissløs, nerdete og puritansk i uttrykket, og den har mye på hjertet.

Lasse Lillengs regidebut viser kjærlighet til teaterformen – i en forestilling med litt for mange gode ideer.

Láhppon/Lost viser at dans kanskje er den beste måten å skildre det største traumet i samisk historie på.