Danseforestillingen SIYA av Carl Aquilizan er en energisk og forfriskende forestilling som bringer nye, tiltrengte perspektiver til den norske dansekunsten.
Nasjonaloperaens oppsetning av Don Carlo er en gruoppvekkende demonstrasjon av at gamle operaer kan fortelle oss nye ting.
Den ekspressive, høyfrekvente snakkinga krasjer med den innebygde undringen og åpenheten i Arne Lygres tekst. Men Pernille Sandbergs sensitive videoarbeid sørger til en viss grad for en skjør uttrykksmessig balanse.
I sitt nye verk Johannespasjonen fremstår komponist Bent Sørensen som en blek kopi av seg selv. Og knapt nok det.
I Ole Anders Tandbergs regi står La traviata – «den falne kvinnen» – om mulig enda mer alene enn vanlig, omgitt av svartkledte, avvisende festløver.
Istedenfor å dykke ned i det absurde gjør regissør Charlotte Frogner en komisk lesning av Fredrik Brattbergs Tilbakekomstene. Resultatet blir en satire over virkelige forhold som kunne vært morsommere.
I Brødrene Løvehjerte som figurteater på Haugesund teater er det meste synlig
Trøndelag Teater og regissør Lea Fedida Claussen kunne knapt funnet et mer aktuelt tidspunkt å vise For lukkede dører.
Hvordan kan vi gjøre oss unyttige for fascismen, spør Bojana Cveijc. Kanskje kan dansehistorien fortelle oss noe om hvordan vi gjør det, men den kan ikke fortelle oss alt.
22.juli – Vestland er uforløst som teater, og spørsmålet er om ikke tiden er inne for å begynne å fortelle nye, modigere og vanskeligere fortellinger om 22. juli.
Magnus Myhrs Kauk spretter lekent mellom kvass samfunnskritikk og burlesk komikk, men helheten kunne vært finpusset litt.
Det er mange grunner til at Læreren ikke blir vellykket teater, men mye kunne vært gjort med en strengere bearbeidelse av teksten.
Tromsø er blitt forvandlet av turismen. Forlis bar foreslår en enkel utvei.
Doktor Armauer Hansen er verken spesielt vellykket som teater eller interessant som historieformidling.
Sammenfallet mellom psykoanalysen og det autoritære overvåkingssamfunnet kler De Utvalgtes scenespråk.
Kvinne (37) slår tilbake kunne strukket strikken lenger. Nå sparker den inn åpne dører
Rotløsheten som spiser opp den norsk-kurdiske dramatikeren Kadir Talabani i Jævla utlending - jeg elsker deg er medrivende.
Kilden teater har kalt sin versjon av Strindbergs Påske «et sekulært mysteriespill». De kunne like gjerne kalt det «spillet om nåde».
Post-Orientalist Express er en kaleidoskopisk reise inn i den brede og forenklede betegnelsen østen.
Med Leif Ove Andsnes som solist er Ørjan Matres nye pianokonsert like frisk som Oslo-filharmoniens sesongprogram. Orkesteret selv har derimot hatt bedre dager på jobben.