Snøfall 2 på Oslo Nye Teater forkler seg som godt teater, men er det ikke.

Under open himmel er en svært god teatertekst som aktualiserer dyptpløyende spørsmål om Gud, menneske, krig og kunst. Dessverre avkortes noe av brodden av en vanndryppende ordflom.

En lek med narrativer gjennomsyrer Spreafico Ecklys And We Cheerfully Put the Gods to Death. Mellom lagene ligger det massevis med humor.

Det var få gjestespill og urpremierer på årets Oktoberdans, men festivalen inneholdt flere forestillinger det var fint å få til Bergen.

Tradisjoner, håndverk og natur er stikkord for årets Dansefestival Barents i Hammerfest. Særlig virker det som at ull og veving for alvor har inntatt scenekunstfeltet.

Ædnan er den første forestillinga til det samiske nasjonalteateret Beaivváš i det nye Čoarvematta, et praktbygg som inneholder den herlige kombinasjonen teaterhus og reindriftsskole.

Å være publikum på Dressur av stående tispe kjennes som en erfaring av noe som både er ekte og ikke ekte, fremmed og kjent, ekkelt og ikke ekkelt.

Fuck it – en sjukt norsk forestilling handler om hva det vil si å være norsk og vår holdning til å være det, men den går ikke kritisk eller analytisk nok til verks.

Calixto Bieito lar handling og musikk smelte sammen i De dødes by ved Bergen Nasjonale Opera.

Lille Eyolf på Torshovteatret er en effektiv og usentimental versjon av Ibsens drama som vaker litt for mye på overflaten.

Særp Tropez - Pappen handler om drømmens og håpets potensial når det finnes begrensede muligheter for endring.

Ved å trekke inn erfaringer med kunsten og tenke med Lems roman og Tarkovskijs filmatisering av denne åpner Verk produksjoners Solaris et refleksjonsrom som skuespillerne selv trer inn i.

Heksejakt viser hvor langt mennesker er villige til å gå for ikke å bli utstøtt fra fellesskapet. I et scenografisk landskap der ingen er trygge, gjør store mengder tekst at spenningen forvitrer.

Opera Rogalands Don Giovanni virker mer opptatt av artige innfall og vitsing om amerikansk politikk enn av å faktisk fortelle en historie.

Jazz på nynorsk ved Det Norske Teatret er et modig og tidvis originalt forsøk på å jazzifisere den norske sangskatten.

Mitt pedofile eventyr er mer et portrett av en tilstand enn en historie om pedofili.

Kill Devil viser frem hvordan kunsten trenger det forstyrrende og ufullendte hvis den vil mer enn å behage.

Solistkoret feiret 100-årsjubileet for Egil Hovlands fødsel med en godt programmert, litt hektisk blanding av hans egen musikk og flere blad Bach.

Årets CODA står i spagaten mellom mange ulike interesser og tematikker, men klarer ikke helt å samle det og fremstår dermed retningsløs.

Med Songs of Chaos viser duoen Moshtagi/Porfyris et svært godt koreografisk blikk og sans for timing.