Med Papageno som Angry Birds-avhenging vaktmester, plasserer Kirsten Flagstad-festivalen Tryllefløyten på nåtidens Hamar. Det blir litt hakkete, men fornøyelig og musikalsk vellykket.

Nicola Gunn har laget en inviterende forestilling om Anton Tsjekhov og livet selv.

Overdådighet får et vilt og skremmende uttrykk i Fiksdal og Schou-Hansens The Court.

Nattfolket er et velspilt, morsomt og gjennomført forsøk på å sette en av vår tids største katastrofer tilbake på agendaen.

Nasjonalballettens Romeo og Julie er en reise inn i en forgangen, idyllisk tid til da kunsten var vakker og uten kanter.

Vær meg fremmed er en stram produksjon der skuespillerne og regissøren er tro mot sitt eget prosjekt.

Regissør Marie Nikazm har rendyrket den karnevaleske harselasen i Werner Schwabs Presidentinnene på Kilden.

Når «Liebestod» og Turangalîla spilles etter hverandre, oppstår en gnissende, hakkende estetisk kollisjon.

I Særp Tropez’ tredje forestilling, Kvartal 99, flyttes teatret til tomme bygårder i Sarpsborg sentrum. Der tar kompaniet publikum med på en drømmereise inn og ut dører og opp og ned trapper.

Mike, who the fuck is my father er et varmt og lekent portrett av et nært far-og-datter forhold, der de individuelle ulikhetene kunne ha blitt spilt mer ut.

I koreograf Mette Ingvartsens arbeid for Carte Blanche utforskes forholdet mellom stemme og bevegelse gjennom repetisjon, men potensialet utnyttes ikke til det fulle.

Kryssdisiplinære ambisjoner preger årets Only Connect-festival. Men holder den musikalske formen tritt med intermedialiteten?

Mange av Tigerstadsteatrets impulser er gode i jubileumsforestillingen Tigertruppens Fabularium, men dramaturgien halter litt.

Som teatertekst har Uendelig liv lite nytt å komme med, ikke minst til et norsk publikum – selv om skuespillerne gjør sitt for å gjøre gull av gråstein.

Kan man kombinere bekmørk Twin Peaks-stemning med banal revyhumor? Ja, selvsagt – når opera fungerer på sitt beste, er det nettopp sånt som kan skje.

Den Nationale Scene inviterer publikum til en lite minneverdig bryllupsfest med forestillingen Til stjernene fell ned.

Antropolis er et humanistisk prosjekt, og på Det Norske Teatret blir det et utfordrende, men behagelig og ikke langdrygt, gjennomført maraton.

Sirkusmusikalen Pippi på Sirkus på Det Norske Teatret er en strømlinjeformet forenkling av Pippis viltvoksende univers.

Multiplié dansefestival vil bryte med konvensjoner, men det er ikke så lett å skjønne hvilke. Likevel ligger det en lærdom i festivalens omfavnelse av både høyt og lavt.

Forestillingen Meliorisme som spilles på Torshovteatret vil mye og har gode intensjoner, men sjøsettelsen grunnstøter