Jon Fosse har skrevet en fornøyelig, eksistensiell komedie. Det Norske Teatrets urpremiere er stram og velspilt, men den kunne vært både dypere og lettere.

Kilden Teaters versjon av eventyret om den stygge andungen er en overskuddspreget forestilling om lengselen etter å høre til.

Oslo-filharmoniens sesong ble sparket i gang med en velbalansert tolkning av Mahlers syvende symfoni og et litt for medgjørlig verk av Anders Hillborg.

Forestillingen skaper et viktig og nært rom for og minnes et hjemland, men kunne ha tjent på å tydeliggjøre hvem den henvender seg til.

A Little Night Music på Nationaltheatret er solid musikkteater der musikken setter premissene.

Erlik Oslo-spelet: Et sted å være er et spel. Det blir både forestillingens styrke og dens svakhet.

Kampen om kunsten er en sårt tiltrengt utgreiing av mekanismene bak kulturlivets krakelerende tilstand som følge av forvitrende demokratiske verdier.

I Nasjonaloperaens innleide oppsetning av Rusalka er både håpet og eventyret skrelt vekk, og musikken overskygges av et goldt månelandskap.

I Shiraz skaper små, gjentatte bevegelser en langsom transformasjon. Sårbarhet og kroppslig tilstedeværelse gjør hver repetisjon unik.

Med Dikkedokken lager DeWangen-produksjoner flere overraskende rom mellom fiksjon og virkelighet, men magien drukner litt for ofte i en tekst på tomgang.

I Safariland harselerer Kristinsdottir/Willyson med både seg selv og oss som ser på.

Til tross for øyeblikk av effektfull sameksistens havner Verdis musikk for ofte i bakgrunnen under Oscarsborgoperaens Sirkus Requiem.

Fine skuespillerprestasjoner gjør at barneperspektivet trer frem i Ronja Røverdatter i Frognerparken.

Kriser på individ- og samfunnsnivå preger årets program på Festspillene i Nord-Norge.

Dårlig vær, klamt telt og en fraværende krokodille kunne ikke rokke ved det solide håndverket i Oscarsborgoperaens Peter Pan.

Forestillingen Diwriziennet er et estetisk ritual i spennet mellom vakker keltisk folklore og frekk, gledesfylt skeivhet.

Scene 3 med Tani Dibasey og Only Slime har gått hardt ut og forsøker å skape teater av andre erfaringer og populærkulturelle sfærer, men om det er kunstnerisk interessant og vitalt, er jeg usikker på.

Festspillene i Bergen tar kanskje ikke verdens største sjanser, men de tar mange små. Det fører til både høye svev og flaue mageplask.

I The big MONEY GIVEAWAY-SHOW skal 39 000 kroner fordelast mellom 30 personar i publikum. Interessant idé, men eit einsformig publikum spenner bein under prosjektet.

Asylet ved verdens ende er en fascinerende reise inn i en dystopisk og innelukket verden som spriker i for mange retninger.