I Brørne Løvehjarte på Teater Vestland er teatret og skuespillerne nydelig til stede.

Det er fremdeles uutnyttet potensial i Anna Bergs komposisjon for orkester, men Nuances of Water er et nydelig, kreativt og dyptloddende verk.

Det står ikke på ambisjonene til Tani Dibasey og kompaniet hans i Magic Mouse vs. Capitalism, men gjennomføringen er det verre med.

Det Norske Teatrets Les Misérables er laget i samarbeid med Betty Nansen Teatret i København. Regien er den samme, men ulike rolletolkninger skiller de to versjonene fra hverandre.

Ganske tidlig under oppsetningen av Édouard Louis’ roman Forandre seg: metode begynner jeg å kjede meg. Har oppskriften på samarbeidet mellom Kjersti Horn og Louis spilt seg ferdig?

Dirigent Eva Ollikainen fremstod som en modig fortolker av både ny og gammel musikk i møte med Oslo-filharmonien.

Poing og NyNorsk Messingkvintett forente krefter i Gamle Aker kirke og fremførte en nesten fullkommen konsert.

Hettegensere, sponplater og spak sang preger Pelléas et Mélisande ved Bergen Nasjonale Opera.

Text and Image av Nicola Gunn er kompromissløs, nerdete og puritansk i uttrykket, og den har mye på hjertet.

Lasse Lillengs regidebut viser kjærlighet til teaterformen – i en forestilling med litt for mange gode ideer.

Láhppon/Lost viser at dans kanskje er den beste måten å skildre det største traumet i samisk historie på.

Etter 28 år utenfor Rwanda vender koreograf Dorothée Munyaneza blikket mot hjemlandet og det myteomspunne treet umuko.

Alpaca Ensemble opnar sin eigen konsertserie med fengjande tingingsverk, solid speleglede – og underlege programmatiske avgjersler.

Verk produksjoner har gjort Shakespeares Stormen til en varmblodig, sær, morsom og vakker forestilling om begjær.

Linda Gathus Sukker treffer blink med svart komedie om hvite misforståelser.

Nationaltheatrets Macbeth kobler makt og maskulinitet, men maktkritikken snubler i underholdningsiveren.

Det Norske Teatrets Den uendelege historia får ikke tak i essensen i Michael Endes roman.

Årets Coda - Oslo International Dance Festival var like sprikende som den pleier å være. Det er ikke bare dumt, men om festivalen vil bli en internasjonal størrelse, må verkene som vises i større grad kontekstualiseres.

Danseforestillingen Sandflukt er visuelt slående og poetisk, om enn med en noe utydelig koreografi.

Den nyskrevne norske operaen Klovnen er et solid stykke arbeid, selv om tittelrollen får for liten plass.