«Nyutdanna»-programmet på Oslo Fringe vender blikket innover, langt innover, og gransker både sjelen, livmoren og endetarmen.

Fra krakk til kamp punkterer kapitalismen, men arbeiderbevegelsen blir borte på veien.

It's Britney Bitch! vil frigjøre popstjernen fra gamle stereotypier, men blir alt for enkel både som feministisk ikon og som institusjonell publikumssagn.

Fremtiden var bedre før. 2002 Ntoro Yume leter etter den i et overfylt arkiv av populærkultur.

Når det til slutt mørkner på scenen, og Julie langsomt stikker en kniv i seg, er jeg ikke helt sikker på hvordan alt sammen endte her og hvorfor frøken Julie velger å dø.

Kanskje. Men for å ta tematikken sin på alvor burde All Women Are Like That ha utforsket flere stemninger og sinnstilstander.

Min søster i dette huset har blitt en så entydig forestilling at det knapt blir noe igjen å tenke videre på.

Tigerstadsteatrets nye vandreforestilling Elva handler om byen man ikke reiser fra før man har fått merker av den.

En forenkling av tematikk og bytter av kjønn gjør det vanskelig å forstå hva Anna Balslevs versjon av Fruen fra havet egentlig handler om.

Iscenesettelsen av Khemiris roman Søstrene er effektiv og med (for) få dødpunkter, men kunne med fordel tatt tydeligere sceniske valg.

Bergen Dramatikkfestival går ikke stille i dørene.

Kapitalismekritikk fra 1930 får ekstra giftig brodd når den fremføres i en nedlagt maskinhall.

Jan Bosses Vildanden har blitt en komisk og symboltung tolkning som er godt forankret i originalteksten.

En smidig blanding av flåseri og alvor gjør at Peer Gynt på Trøndelag Teater kommer unna med mye spinnvilt.

Karhutanssi Dance Companys andre forestilling er så mangefasettert at den mister fokus.

Forestillingens svakhet er ikke timingen, men de manglende kontrastene, selvmotsigelsene og paradoksene.

15 år lykkes fordi den handler mer om å håpe enn om å dø, men den kunne stolt mer på sitt eget materiale.

Forestillingen Solaris? begynner godt, men blir sittende fast i Lems univers og våger ikke helt å ta spranget over til å bli sin egen fortelling.

Det frie feltet trenger mer opera i kortform utenfor institusjonene. Operakollektivet lanserer et lovende oppspark.

Det tas flere stilige, formmessige grep på Trøndelag Teater når Antigone skal gravlegge sin bror. Men forestillingen får ikke frem alt som står på spill i Sofokles’ drama.