Tromsø er blitt forvandlet av turismen. Forlis bar foreslår en enkel utvei.

Doktor Armauer Hansen er verken spesielt vellykket som teater eller interessant som historieformidling.

Sammenfallet mellom psykoanalysen og det autoritære overvåkingssamfunnet kler De Utvalgtes scenespråk.

Kvinne (37) slår tilbake kunne strukket strikken lenger. Nå sparker den inn åpne dører

Rotløsheten som spiser opp den norsk-kurdiske dramatikeren Kadir Talabani i Jævla utlending - jeg elsker deg er medrivende.

Kilden teater har kalt sin versjon av Strindbergs Påske «et sekulært mysteriespill». De kunne like gjerne kalt det «spillet om nåde».

Post-Orientalist Express er en kaleidoskopisk reise inn i den brede og forenklede betegnelsen østen.

Med Leif Ove Andsnes som solist er Ørjan Matres nye pianokonsert like frisk som Oslo-filharmoniens sesongprogram. Orkesteret selv har derimot hatt bedre dager på jobben.

Styreleder i Scenekunstbruket, Vidar Thorbjørnsen, svarer Riksteatrets teatersjef og understreker at selv om de er enige om målet, så finnes det fremdeles utfordringer ved at Riksteatret vil gjøre noe av det samme som DKS.

Under ledelse av Edward Gardner fremførte Bergen Filharmoniske Orkester en sjeldent rystende utgave av Mahlers tredje symfoni.

Solveig Sørbøs opera Heroin Chic har spor av interessant musikkdramatikk i seg, men verket fremstår underutviklet i sin nåværende form.

Med sterke skuespillerprestasjoner og et solid manus lykkes Trøndelag Teater med iscenesettelsen av romanen Bloddråpetall, en fortelling om helse satt i system.

Cabaret Nijinsky: Det ordløse samspillet Terje Dragseth og Hanne Dieserud imellom inneholder en dynamikk og en balanse som tidvis transcenderer til magi.

Selv om noe faller på plass underveis, mangler Ovllá det nødvendige musikkdramatiske overskuddet for virkelig å lykkes som opera.

Oslo Nye Teaters modernisering av musikalen Ungen sier lite om fattigdom og Oslo som by hverken før eller nå.

Danseforestillingen Insight er en lavmælt og meditativ opplevelse, som også kunne hatt godt av flere tyngdepunkt.

Som roman stiller Knausgårds Morgenstjernen åpne spørsmål og slutter i løse luften. Sebastian Fagerlunds operaversjon er blitt et katastrofefilmatisk, målrettet melodrama.

Solistkoret synger strålende når de inntar Astrup Fearnley, men møtet mellom musikk og billedkunst forsvinner i mangel på tydeligere programmering.

Sanctomb vil gjøre synden hellig – men hva skjer når frigjøringsestetikken selv blir en institusjon?

Det tredje rikets språk? inviterer publikum til å lytte til fortiden for å forestille seg hva som kan skje i fremtiden.