Det kunstige, poetiske språket utgjør både noe av styrken og problemet med Døde menn og tørste kvinner.
DeWangen-produksjoner har inntatt et ikonisk Trondheims-bygg. Der handler det om KI, fugler og mennesker.
Hos Milo Rau spiller aktivister Antigone og Jesus. Krigsforbrytere stilles foran et teatertribunal. I denne samtalen gir Rau oss innblikk i sitt arbeid.
Den Nationale Scenes oppsetning av Antigone er en dynamisk forestilling med særpreg.
Athol Fugard var ikke så kjent i Norge, men da han nylig døde ble han feiret som en av det tjuende århundrets største dramatikere i USA og Sør-Afrika.
Arne Lygres Ikkje ein lyd inneholder fantastiske enkeltscener. Men det som skulle vært en polyfoni, ender i stedet opp som tidvis høylytt og enerverende snakking.
I Trøndelag Teaters oppsetning av Henrik Ibsens Brand er teater tekst og rom.
Maritea Dæhlins Ord på Kilden Teater i Kristiansand er hyggelig. Aktørene behersker materialet godt og premisset er interessant, men forestillingen forsøker ikke å utfordre hverken aktører eller publikum utover dette.
Fristen for å søke stillingen som teatersjef ved Rogaland Teater gikk ut 4. april. Ved fristens utløp var det 22 søkere på stillingen – tre søkere er unntatt offentlighet.
Oslo Internasjonale Teaterfestival viser fint frem konsekvensene av russisk imperialisme. Jeg klarer likevel ikke å la være å lengte etter at kunsten formidler mer av det jeg forstår med intellektet, men fortsatt ikke kan fatte og føle.
Den iranske skribenten Sakineh Arabnejad, som er fribyforfatter i Trondheim, skriver her om teater og performance i Iran, om sensur og opprør.
En kunstig superintelligens har tatt over jorda og konkludert: Menneskeheten må bort. I Prosessen mot menneska stilles vi til ansvar, men får også sjansen til å protestere.
Ledergruppen på Nationaltheatret svarer her på Hannah Wozene Kvams kommentar om rapporten Å spille hvit. En kartlegging av melaninrike skuespilleres erfaringer ved Nationaltheatret 2019-2024.
Hannah Wozene Kvam kommenterer Nationaltheatrets mangfoldsrapport Å spille hvit. En kartlegging av melaninrike skuespilleres erfaringer ved Nationaltheatret 2019-2024.
Daglig leder i Scenekunstbruket, Tine Valavuo Tyldum, reflekterer rundt behovet for kritikk i lys av de siste ukenes debatt omkring Wicked og Arven og deres eget prosjekt Unge stemmer.
Torsdag kveld ble Den Nasjonale Ibsenprisen delt ut på Ibsenhuset i Skien.
Et homoepos ble en het potet. Arven av Matthew Lopez hadde forut for norgespremieren 8. februar mye å leve opp til. Etter et halvt års blest og debatt, endte det viktigste med å gå flere hus forbi.
Melankolien ligger tung over Nationaltheatrets Draum om hausten.
Med iscenesettelsen av Takk for gaven har regissør Line Paulsen virkelig blåst liv i Monica Isakstuens tekst, men hvor blir det av fortvilelsen og raseriet?
Brageteatrets Hans og Grete er både makaber og leken – men kunne muligens tatt seg litt mer tid i komposisjonen av forestillingens avsluttende scener.