Mange gjennomførte grep gjør at Mitt liv som hund lykkes godt som teater. Likevel er det som om originaltekstens tidshorisont holder forestillingen litt tilbake.

Årets Meteor er en festival som leter og famler i sitt forsøk på både å finne en ny fremtid og videreføre det som har vært.

Feil Teater og Elvekompaniet forsøker å få publikum hekta på teater, men når ikke sine egne ambisjoner, og argumentet deres når ikke frem.

Oslo Sound-Puppetry Labs tverrfaglige eksperimenter virker lovende, på tross av noen tekniske blemmer og tapte muligheter.

Han andre folkeliggjør filosofisk tankegods om kjærlighet i en litt blek iscenesettelse.

Marthas hus har et spennende formspråk, men lander ikke som selvstendig verk.

Hva er forholdet mellom kritikk, markedsføring og publikumsutvikling? Redaktør Julie Rongved Amundsen møter Øystein Hygen Christensen (Nationaltheatret) og Ole-Morten Vestby (Den Norske Opera & Ballett) til debatt.

Anna Ladegaard har laget teater om forholdet til sin alkoholiserte mor. Det er blitt empativekkende, men motstandsløst teater.

I denne epsoden av Skuespillerpodden snakker skuespiller og pedagog Morten Espeland om skuespillermetoder ved Teaterhøgskolen på KHIO.

Når Nationaltheateret forsøker seg på Sagaen om Isfolket er viljen stor, og resultatet sørgelig smått.

Den utrulege historia om den kjempestore pæra klarer ikke utnytte mulighetene i musikalformatet.

Hålogaland Teater melder i dag at de er svært fornøyde med å gjøre kjent at Morten Kjerstad har takket ja til å bli ny teatersjef på Hålogaland Teater.

Tigerstadsteatrets Romeo & Julie er tidvis litt rotete, men fanger publikums oppmerksomhet.

I Juleoratoriet er det musikken som redder forestillingen fra å drukne i flommen av karakterer og scener som kommer og går.

I en pressemelding i dag kunngjør styret på Black Box teater at de har ansatt Jon Refsdal Moe som ny teatersjef i åremålsperioden 2026-2030.

I Brørne Løvehjarte på Teater Vestland er teatret og skuespillerne nydelig til stede.

Det står ikke på ambisjonene til Tani Dibasey og kompaniet hans i Magic Mouse vs. Capitalism, men gjennomføringen er det verre med.

Det Norske Teatrets Les Misérables er laget i samarbeid med Betty Nansen Teatret i København. Regien er den samme, men ulike rolletolkninger skiller de to versjonene fra hverandre.

Ganske tidlig under oppsetningen av Édouard Louis’ roman Forandre seg: metode begynner jeg å kjede meg. Har oppskriften på samarbeidet mellom Kjersti Horn og Louis spilt seg ferdig?

Text and Image av Nicola Gunn er kompromissløs, nerdete og puritansk i uttrykket, og den har mye på hjertet.