Her er de nominerte til Heddaprisene 2026. Prisen deles ut på Nationaltheatret i en seremoni 14. juni.

Antropolis er et humanistisk prosjekt, og på Det Norske Teatret blir det et utfordrende, men behagelig og ikke langdrygt, gjennomført maraton.

Sirkusmusikalen Pippi på Sirkus på Det Norske Teatret er en strømlinjeformet forenkling av Pippis viltvoksende univers.

Multiplié dansefestival vil bryte med konvensjoner, men det er ikke så lett å skjønne hvilke. Likevel ligger det en lærdom i festivalens omfavnelse av både høyt og lavt.

Forestillingen Meliorisme som spilles på Torshovteatret vil mye og har gode intensjoner, men sjøsettelsen grunnstøter

Kunstnerisk leder på Riksteatern Crea, Sveriges svar på Teater Manu, Mindy Drapsa, melder seg her på debatten som har gått om tegnspråkteater på Scenekunst.no den siste tiden.

Ruth Maier på Trøndelag Teater synar på glimrande vis fram ei djup tragedie og ei gripande kjærleikshistorie frå den verkelege verda.

Robin Hood og den Sorte Hette er en klassisk og rett fram fortelling, med en frisk og energisk innpakning, masse overskudd og spilleglede.

I dette innlegget svarer Hilde Haualand og Tone-Britt Handberg på innleggene fra henholdsvis Janne Langaas og Øyvind Normann Madsen om forholdet mellom språkene på Teater Manu.

Den interaktive forestillingen Tenk på barna vender blikket bakover til aktørenes barndom for å bekjempe nåtidens indre og ytre demoner. Resultatet er blanda drops.

Filosof Øyvind Normann Madsen mener at et tegnspråkteater ikke må være fornøyd med symbolsk representasjon. Det må sikre reell døv definisjonsmakt.

Teatersjef på Teater Manu, Janne Langaas, svarer på debattinnlegget av Hilde Haualand om forestillingen De siste.

Etter å ha sett De siste på Teater Manu satt Hilde Haualand igjen med en følelse av å ha blitt frarøvet noe.

Fremstillingen av døvesamfunnet som en minoritet som ikke ønsker å inkluderes i majoriteten, er interessant. Det er bare så synd at det brister så det knaker i logikkreisverket som manus er bygget på

Akt 3: Høyesterett tar form som en snirklete samtale det ikke nødvendigvis er vanskelig å følge med på, men der det ikke er noe vits å forvente at man skal komme frem til en konklusjon.

I en ny episode av Skuespillerpodden snakker Øystein Stene med skuespiller Espen Klouman Høiner om hans doktorgradsprosjekt på Teaterhøgskolen på KHiO.

Den ekspressive, høyfrekvente snakkinga krasjer med den innebygde undringen og åpenheten i Arne Lygres tekst. Men Pernille Sandbergs sensitive videoarbeid sørger til en viss grad for en skjør uttrykksmessig balanse.

Istedenfor å dykke ned i det absurde gjør regissør Charlotte Frogner en komisk lesning av Fredrik Brattbergs Tilbakekomstene. Resultatet blir en satire over virkelige forhold som kunne vært morsommere.

I Brødrene Løvehjerte som figurteater på Haugesund teater er det meste synlig

Trøndelag Teater og regissør Lea Fedida Claussen kunne knapt funnet et mer aktuelt tidspunkt å vise For lukkede dører.