«Nyutdanna»-programmet på Oslo Fringe vender blikket innover, langt innover, og gransker både sjelen, livmoren og endetarmen.

Fra krakk til kamp punkterer kapitalismen, men arbeiderbevegelsen blir borte på veien.

It's Britney Bitch! vil frigjøre popstjernen fra gamle stereotypier, men blir alt for enkel både som feministisk ikon og som institusjonell publikumssagn.

I dag klokken 11.00 ble årets Kritikerpriser i teater, musikk og dans delt ut på Litteraturhuset.

Fremtiden var bedre før. 2002 Ntoro Yume leter etter den i et overfylt arkiv av populærkultur.

Når det til slutt mørkner på scenen, og Julie langsomt stikker en kniv i seg, er jeg ikke helt sikker på hvordan alt sammen endte her og hvorfor frøken Julie velger å dø.

Min søster i dette huset har blitt en så entydig forestilling at det knapt blir noe igjen å tenke videre på.

En forenkling av tematikk og bytter av kjønn gjør det vanskelig å forstå hva Anna Balslevs versjon av Fruen fra havet egentlig handler om.

Iscenesettelsen av Khemiris roman Søstrene er effektiv og med (for) få dødpunkter, men kunne med fordel tatt tydeligere sceniske valg.

Bergen Dramatikkfestival går ikke stille i dørene.

Jan Bosses Vildanden har blitt en komisk og symboltung tolkning som er godt forankret i originalteksten.

Forestillingens svakhet er ikke timingen, men de manglende kontrastene, selvmotsigelsene og paradoksene.

15 år lykkes fordi den handler mer om å håpe enn om å dø, men den kunne stolt mer på sitt eget materiale.

Det tas flere stilige, formmessige grep på Trøndelag Teater når Antigone skal gravlegge sin bror. Men forestillingen får ikke frem alt som står på spill i Sofokles’ drama.

Teatrene må ta aktivt stilling til KI og KI-generert kunst. Helst med en eneste gang.

Er dansende og syngende griffer som bare er seg selv i all sin griffhet, egentlig nok til å fylle en hel forestilling? Ja – nesten.

Male fantasies er blitt en utfordrende og leken forestilling hvor Pia Maria Roll lokker Mohamed Mohamed i tale og skaper politisk teater av det personlige.

Elmin Badalov er grunnlegger av ADO Theatre, et av Aserbajdsjans første initiativer for samtidsteater. Han er nå i eksil i Berlin, og derfra har han skrevet et åpent brev om situasjonen i Aserbajdsjan og Europas ansvar.

Elisabeth Sødal og Øystein Hygen Christensen fra Nationaltheatret skriver i dette innlegget om betydningen av hvordan man inviterer publikum inn i teatret.

Fire scenekunstkritikere diskuterte årets nominasjoner til Heddaprisen i Bikuben på Det Norske Teatret 11. juni. Her er podkastversjonen.