Sykdom og sosial nød av Dag Johan Haugerud mottok prisen for beste teaterforestilling. Foto: Skjalg Vold
Vinnerne av Heddaprisen 2026
I går ble Heddaprisene 2026 delt ut i en festforestilling på Nationaltheatret.
Beste scenetekst
Dag Johan Haugerud for Sykdom og sosial nød – Nationaltheatret
Beste barneforestilling
Oil-Dino-Du – Roza Moshtaghi og Ronak Moshtaghi, co-produksjon Kloden teater, DKS Oslo og Scenekunstbruket
Beste forestilling for ungdom
Gavdnjejuvvon – Drevet – Beaivváš Sámi Našunálateáhter
Beste sceneprestasjon - dans
Irene Theisen i Sweet Spot – Harald Beharie, co-produksjon Dansens Hus, Oslo, Rosendal Teater, RAS, BIT Bergen Internasjonale Teater, Arsenic, SPRING festival, Zodiak - Centre for New Dance og MDT Moderna Dansteatern
Beste regi
Victoria H. Meirik for Peer Gynt – Teatret Vårt
Beste scenografi/kostymedesign
Maya Livingstone for scenografi og kostymer til For lukkede dører – Trøndelag Teater
Beste skuespiller/medspiller
Ingrid Rusten i Takk for livet – en hyllest til Håkon Banken – Teater Innlandet
Beste sceneprestasjon – musikkteater
Gunnar Eiriksson i The Rocky Horror Show – Oslo Nye Teater
Beste audiovisuell design
Valgeir Sigurðsson, Sara Marielle Gaup Beaska, Lávre Johan Eira og Vokal Nord for musikk og joik til Láhppon/Lost – Den Norske Opera & Ballett og Beaivváš Sámi Našunálateáhter
Beste skuespiller/hovedrolle
Petronella Barker i Sykdom og sosial nød – Nationaltheatret
Beste musikkteaterforestilling
Anne Pedersdotter – Operaen i Kristiansund
Beste danseforestilling
Mehri/Boy – Xpro Arts
Beste teaterforestilling
Sykdom og sosial nød – Nationaltheatret
Særlig kunstnerisk innsats
Ronny Patrick Jacobsen og Hans Petter Nilsen for innsatsen i Eg er vinden av Jon Fosse – Trøndelag Teater
Heddakomiteens ærespris
Arne Lygre
Her er de nominerte til Heddaprisene 2026. Prisen deles ut på Nationaltheatret i en seremoni 14. juni.
Sykdom og sosial nød er morsomt og presist – men også litt naivt suverent.
Jon Fosses Eg er vinden fremføres for både døve og hørende på Trøndelag Teater. Det gir en ny dimensjon til Fosses ordknapphet, men fjerner også noe av rytmen i språket.
I Sweet Spot av Harald Beharie blir mye av materialet for trygt.
Rocky Horror Show blir en inngang til spørsmål om hvem kunsten lages for og hvem kritikeren skriver for. Noen ganger er vi i dialog, noen ganger snakker vi kanskje forbi hverandre.
Trøndelag Teater og regissør Lea Fedida Claussen kunne knapt funnet et mer aktuelt tidspunkt å vise For lukkede dører.
Láhppon/Lost viser at dans kanskje er den beste måten å skildre det største traumet i samisk historie på.
Var Anne Pedersdotter en virkelig heks? Operaen i Kristiansund lar spørsmålet henge i luften.
Mehri/Boy er en dypt personlig og vidtfavnende forestilling om konsekvensene av den britiske kolonialismen for det indiske folket.
Den ekspressive, høyfrekvente snakkinga krasjer med den innebygde undringen og åpenheten i Arne Lygres tekst. Men Pernille Sandbergs sensitive videoarbeid sørger til en viss grad for en skjør uttrykksmessig balanse.
Vær meg fremmed er en stram produksjon der skuespillerne og regissøren er tro mot sitt eget prosjekt.