Store kutt for Akademi for scenekunst

Fra og med 2025 får hele universitets- og høyskolesektoren et nytt finansieringssystem. Mellom 65 og 70% av bevilgningene i sektoren kommer som rammebevilgning, resten fordeles ut fra resultater, primært studiepoengproduksjon. Tidligere er utdanningsinstitusjonene blitt målt på åtte indikatorer som de resultatstyrte bevilgningene er regnet ut fra. Nå skal disse åtte reduseres til tre. Dette kan gå hardt utover kunstutdanningene, og Akademi for scenekunst (NTA) i Fredrikstad som er en del av Høgskolen i Østfold (HiØ) roper nå varsku om at de kan bli nødt til å legge ned.

NTA ble grunnlagt som Akademi for figurteater i 1991 og ble en del av HiØ i 1996. I 2003 byttet de navn til Akademi for scenekunst. De tilbyr i dag bachelorstudier i skuespill og scenografi og masterstudier i performance og scenografi. I tillegg tilbyr de programmer for ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid. All undervisning foregår på engelsk, og de har en internasjonal profil med spesiell vekt på fysisk teater og tverrfaglige arbeidsmetoder.

Nytt kategoriseringssystem

Ifølge Khrono betyr den nye finansieringsmodellen for sektoren at institusjoner som er tunge på utdanning blir mer sårbare fordi de må konkurrere mer om midlene. NTA tilbyr, som kunstutdanninger flest, kostbare utdanninger. Tidligere var kunstutdanninger plassert i kategori A sammen med utdanninger som medisin og odontologi, men nå blir de plassert i kategori B. Dette innebærer en halvering av rammetilskuddet. Der Akademi for scenekunst tidligere fikk 14 millioner kroner årlig, skal de nå bare få syv millioner. Det er HiØ sentralt som mottar pengene og må fordele dem på alle sine studieretninger og fagmiljøer. I sakspapirene til styremøte for HiØ 17. september i år står det høgskolen ikke mener det på det nåværende tidspunkt vil være økonomisk forsvarlig å videreføre driften av NTA. «Hvorvidt driften skal legges ned, videreføres i en annen form eller videreføres av en annen aktør i sektoren må utredes videre», står det i sakspapirene. Dette har ført til opprop fra studenter, ansatte og tidligere studenter. Det finnes ikke mange offentlige scenekunstutdannelser i Norge, og Akademi for scenekunst har en særpreget profil som ikke ligner noen andre norske utdannelser. I oppropet fokuseres det på hvilken betydning NTA har for nasjonal og internasjonal scenekunst. Rektor ved HiØ, Lars-Petter Jelsness-Jørgensen, sier på telefon at høgskolens og akademiets ledelse, nå ser nærmere på eventuelle nedskjæringer som kan foretas ved akademiet, og hvorvidt dette kan muliggjøre en videre drift. Professor og kunstnerisk leder for skuespill og performance, Karmenlara Ely, sier at de nå må revurdere hvordan akademiet skal driftes. Målet er å opprettholde dagens tre nivåer og beholde tilbud på bachelor, master og ph.d.-nivå, samtidig som de vil jobbe for å opprettholde kjerneverdiene som studietilbudet og forskningen deres er kjent for. 

Mulig nedleggelse

På spørsmål om hva det vil bety for det norske scenekunstfeltet dersom NTA må legge ned, svarer Ely at det, i tillegg til studenter og faste ansatte, er mange uavhengige kunstnere som møter hverandre ved NTA. «NTA har betydd mye for et utvidet nettverk av kunstnere på tvers av generasjoner, som et laboratorium og som et sted for mot og endring. Det er ikke bare et sted for kunstnerisk utvikling, men også et sted der etiske spørsmål om det internasjonale kunstfeltets forhold til embodiment, sted og aktiv politisk kritikk har fått utfolde seg. Arbeid som utføres ved NTA har også ofte påvirkning på områder utover det umiddelbare kunstfeltet, siden mange av studentene våre jobber med praksiser som påvirker borgerskap og sosiale spørsmål både i og utenfor Norge.» NTA har nylig inngått et samarbeid med Den norske filmskolen på Lillehammer (ligger under Høgskolen i Innlandet) og Universitetet i Tromsø om en ph.d.-fellesgrad. Dette tilbudet kan nå forsvinne helt. Ely påpeker også at NTA huser Norges eneste scenografutdannelse, og at man står i fare for å miste denne. Leder i Norske scenografer, en fagorganisasjon for scenografer, kostyme-, figur-, lys-, video-, lyd- og maskedesignere, Kyrre Heldal Larsen, er bekymret for dette og sier at «god kunst og kultur skapes ikke av seg selv, men er et resultat av kunnskap og talenter som utvikles over lang tid. Skal vi ha et levende norsk scenekunstfelt, er vi avhengige av et mangfold av høyere utdanninger som dekker bredden av feltet vårt. Vi trenger med andre ord en videreutvikling av utdanningstilbudet som allerede finnes, ikke en nedbygging.» Rektor Jelsness-Jørgensen påpeker at NTA er Høgskolen i Østfolds eneste kunstutdanning, og han mener å kunne spore en generell nasjonal nedprioritering av kunstutdanninger. Han henviser til et innlegg av rektor ved Kunsthøgskolen i Oslo, Marianne Skjulhaug, fra august i år der hun påpeker hvordan kunstfeltet er oversett i Regjeringens Utsynsmelding fra mars 2023. Det er en melding som har sett på kompetansebehovet i Norge i fremtiden, men som ifølge Skjulhaug «ignorerer eller forglemmer» kunstutdannelsene. Hun mener også å se et mønster der dette ikke bare gjelder denne meldingen, men et bredt spekter av meldinger og rapporter.