Hva ønsker egentlig regjeringen med SKUDA, og hva er planen for utøvende kunstneres økonomi?

I den todelte forestillingen som viser koreografiene Shoot the moon og Salle de danse av Léon og Lightfoot drar litt for mye i samme retning, men utførelsen er det ingenting å si på.

Kultur må satses på særlig når verdenssituasjonen er utrygg.

Oslo Nye Teaters Treholt er en vellykket musikal, men den er for fantasiløs i behandlingen av det historiske materialet.

Tigerstadsteatrets nye vandreforestilling Elva handler om byen man ikke reiser fra før man har fått merker av den.

Karhutanssi Dance Companys andre forestilling er så mangefasettert at den mister fokus.

15 år lykkes fordi den handler mer om å håpe enn om å dø, men den kunne stolt mer på sitt eget materiale.

Teatrene må ta aktivt stilling til KI og KI-generert kunst. Helst med en eneste gang.

Det er leit at Verdensteatret har bestemt seg for å legge ned virksomheten, men det er ingen skandale.

Nicola Gunn har laget en inviterende forestilling om Anton Tsjekhov og livet selv.

Overdådighet får et vilt og skremmende uttrykk i Fiksdal og Schou-Hansens The Court.

Nasjonalballettens Romeo og Julie er en reise inn i en forgangen, idyllisk tid til da kunsten var vakker og uten kanter.

Regissør Marie Nikazm har rendyrket den karnevaleske harselasen i Werner Schwabs Presidentinnene på Kilden.

I Særp Tropez’ tredje forestilling, Kvartal 99, flyttes teatret til tomme bygårder i Sarpsborg sentrum. Der tar kompaniet publikum med på en drømmereise inn og ut dører og opp og ned trapper.

Mange av Tigerstadsteatrets impulser er gode i jubileumsforestillingen Tigertruppens Fabularium, men dramaturgien halter litt.

I forrige uke ble nominasjonene til årets Heddapriser offentliggjort. Julie Rongved Amundsen har snakket med juryens talsperson, kulturredaktør og kritiker i Dagsavisen Mode Steinkjer, om årets nominasjoner og tendenser i teater-Norge.

Antropolis er et humanistisk prosjekt, og på Det Norske Teatret blir det et utfordrende, men behagelig og ikke langdrygt, gjennomført maraton.

Simone Grøttes forestilling Tungrodd har kvalitet i mange ledd, men den blir for pen og pyntelig.

Istedenfor å dykke ned i det absurde gjør regissør Charlotte Frogner en komisk lesning av Fredrik Brattbergs Tilbakekomstene. Resultatet blir en satire over virkelige forhold som kunne vært morsommere.

Det er mange grunner til at Læreren ikke blir vellykket teater, men mye kunne vært gjort med en strengere bearbeidelse av teksten.