Den nyskrevne norske operaen Klovnen er et solid stykke arbeid, selv om tittelrollen får for liten plass.

Vinge/Müller/Reinholdtsens Peer Gynt er et urovekkende sant vrengebilde.

I denne utgaven av Scenesamtaler er det Den Internasjonale Fossefestivalen som blir diskutert.

Då statsbudsjettet blei lagt fram i dag var det med ein auke av kulturbudsjettet på om lag 1,2 milliardar kroner frå 2025. Det skriv Kulturdepartementet i ei pressemelding.

Øystein Strand har tidligere vært avdelingsdirektør både i Kulturdepartementet og i Kulturdirektoratet, og direktør i Kulturtanken og i KORO.

29. september sendte Teater Innlandet ut en pressemelding om at teatersjef Thorleif Linhave Bamle fratrer sin stilling med virkning fra 1. oktober 2025.

Styret ved Teater Vestland har tilsett Aslak Moe som teatersjef for åremålsperioden 2026 til 2029. Det melder teateret i ei pressemelding.

Bokmässan i Gøteborg hadde i år dramatikk som et av sine to hovedtemaer. Hva kan en diskusjon om scenetekst i bokform si oss om kryssbefruktningen mellom teater og litteratur?

Politi 2! er blitt underholdende true crime-teater som holder alvoret på trygg avstand.

Scene- og lyddramainstruktør Øystein Ulsberg Brager stusser over reglene til Fond for Utøvende Kunstnere (FFUK) og at de ikke støtter lyddrama. Derfor har han skrevet et åpent brev til administrasjonen i FFUK.

Thrice av koreograf Damien Jalet minner oss på hvor viktig det er å beholde både dømme- og drømmekraften i trøblete tider.

Danseforestillingen Rose Water er et kroppsliggjort møte mellom vestlig og vietnamesisk kultur, som kunne ha vært konkretisert ytterligere.

Ikke en sånn historie tar tak i de mørkeste sidene av vår tids ungdomskultur, uten å forenkle eller moralisere – bare ved å lage svært godt teater.

Med Dragonblood har Only Slime skapt en sjangermiks som kanskje er en harselas.

Formidable operaprosjekteter og en liten, forseggjort barneforestilling var blant høydepunktene under Ultimafestivalen.

To av høstens hovedsceneproduksjoner på Den Norske Opera & Ballett er tema i denne utgaven av podkasten Scenesamtaler.

Den internasjonale Fossefestivalen forsøker å tematisere det «usigelige». Likevel ender oppsetningene ofte opp med å si for mye – eller for lite.

Ved å forene forskjellige kunstuttrykk gjør scenekunstfestivalen Bastard det allsidige og uforutsigbare til sitt varemerke. Noen ganger blir det likevel litt for retningsløst.

I Carl Nielsens musikk er sammenbruddet aldri langt unna. Under Eivind Gullberg Jensen spiller Kristianstand Symfoniorkester elegant og stramt – og litt for snilt.

Dvořák-sirkus, dramatiske sjøreiser og Ståle Kleibergs hittil beste symfoni stod på programmet da Peter Szilvay dirigerte Stavanger Symfoniorkester nylig. Og – var det en taktstokk som brakk?

Det er totalt 24 søkere på stillingen som direktør i Kulturdirektoratet.

Hele 48 personer har søkt stillingen som teatersjef på Black Box teater.

Det har kommet totalt 12 søknader på stillingen som teatersjef på Teater Vestland

Rocky Horror Show blir en inngang til spørsmål om hvem kunsten lages for og hvem kritikeren skriver for. Noen ganger er vi i dialog, noen ganger snakker vi kanskje forbi hverandre.

Hvem anmelder hva, for hvem? Regissør av Rocky Horror Show på Oslo Nye Teater, Heiki Eero Riipinen, stiller spørsmål om resepsjonen av forestillingen og opplevelsen av det skeive teaterrommet.

Det er selvsagt ugreit at NRKs musikk-sjef ikke later til å vite hvem Eva Knardahl var. Et større problem er alt NRK er villige til å kaste ut med digitaliseringens badevann.

Ord for blod har blitt en oppramsende forestilling om en sjeldent dramatisk oppvekst.

Hos Milo Rau spiller aktivister Antigone og Jesus. Krigsforbrytere stilles foran et teatertribunal. I denne samtalen gir Rau oss innblikk i sitt arbeid.

Danseforestillingen Any Moment er et ambisiøst prosjekt med koreografi for ni dansere og fem steiner, som kunne hatt godt av mer struktur.

Jon Fosses Eg er vinden fremføres for både døve og hørende på Trøndelag Teater. Det gir en ny dimensjon til Fosses ordknapphet, men fjerner også noe av rytmen i språket.

Skittengrått slaps og anonyme bygater er byttet ut med jordfarger, strobelys og en skinnende fallisk bauta i Det Norske Teatrets produksjon av Jon Fosses Vinter. Det sporer litt av, men treffer også en nerve.

Jon Fosse har skrevet en fornøyelig, eksistensiell komedie. Det Norske Teatrets urpremiere er stram og velspilt, men den kunne vært både dypere og lettere.

Adam Hickox imponerer stort på sin første konsert som sjefdirigent for Trondheim Symfoniorkester – sjølv om ikkje alt på programmet var like storslagent.

Oslo-filharmoniens sesong ble sparket i gang med en velbalansert tolkning av Mahlers syvende symfoni og et litt for medgjørlig verk av Anders Hillborg.

Kate Pendry insisterer på åpenhet mot upopulære meninger og folkene som innehar dem.

Kilden Teaters versjon av eventyret om den stygge andungen er en overskuddspreget forestilling om lengselen etter å høre til.

Forestillingen skaper et viktig og nært rom for og minnes et hjemland, men kunne ha tjent på å tydeliggjøre hvem den henvender seg til.

A Little Night Music på Nationaltheatret er solid musikkteater der musikken setter premissene.