Særp Tropez - Pappen handler om drømmens og håpets potensial når det finnes begrensede muligheter for endring.

Heksejakt viser hvor langt mennesker er villige til å gå for ikke å bli utstøtt fra fellesskapet. I et scenografisk landskap der ingen er trygge, gjør store mengder tekst at spenningen forvitrer.

Opera Rogalands Don Giovanni virker mer opptatt av artige innfall og vitsing om amerikansk politikk enn av å faktisk fortelle en historie.

Ved å trekke inn erfaringer med kunsten og tenke med Lems roman og Tarkovskijs filmatisering av denne åpner Verk produksjoners Solaris et refleksjonsrom som skuespillerne selv trer inn i.

10. oktober uttalte kulturbyråden på høring i bystyrets kultur- og utdanningsutvalg at Oslo Nye Teater skal være «et mindre omfattende teater».

Byrådet i Oslos politikk overfor Oslo Nye Teater vitner enten om svært lav kunnskap om kulturpolitikk eller om en bevisst liberalistisk dreining.

Det er historieløst og direkte uansvarlig av kulturbyråd Anita Leirvik North å ville omstrukturere Oslo Nye Teater over natten. Dette er en ny form for politisk styring vi ikke har sett tidligere og som gir grunn til uro og bekymring.

Jazz på nynorsk ved Det Norske Teatret er et modig og tidvis originalt forsøk på å jazzifisere den norske sangskatten.

Tigerstadsteatret vil endre måten vi tenker på teater for barn på. Julie Rongved Amundsen har snakket med dem og deres tidligere lærer, pioneren Suzanne Osten, om kunst, den voksne kjøperen og om hva som er galt i norsk barneteater.

Kill Devil viser frem hvordan kunsten trenger det forstyrrende og ufullendte hvis den vil mer enn å behage.

Mitt pedofile eventyr er mer et portrett av en tilstand enn en historie om pedofili.

Solistkoret feiret 100-årsjubileet for Egil Hovlands fødsel med en godt programmert, litt hektisk blanding av hans egen musikk og flere blad Bach.

Med Songs of Chaos viser duoen Moshtagi/Porfyris et svært godt koreografisk blikk og sans for timing.

Årets CODA står i spagaten mellom mange ulike interesser og tematikker, men klarer ikke helt å samle det og fremstår dermed retningsløs.

Med én ukes mellomrom hadde to forestillinger med musikk av Grieg premiere på Nationaltheatret. Kun én av dem fikk det til å funke.

Selv om Enigmatic: Core Echo skaper gåtefulle øyeblikk der musikk, lys og bevegelse virker sammen, blir helheten litt for stillestående.

Hva kan dokumentarteatret fortelle oss om verden?

Eg føreslår at vi vaknar er en velspilt forestilling som tidvis blir litt sjablongaktig.

På Trøndelag Teater fris det både til barn og voksne med Narnia – Løven, heksa og klesskapet. Forestillingen er tro mot originalmaterialet, med noen litt påklistrede moderniseringsgrep.

Påminnelsen om eksistensen av de modige pleierne, læringen og solidariteten som ligger i den, og den usentimentale, ujålete måten det spilles ut på, gjør Mistanken til en viktig forestilling.

Når nye oppsetninger av gamle klassikere krydres med kjente poplåter, stopper handlingen opp. Finnes det en handlingsvegring i norsk musikkteater?

Akademi for scenekunst og Høgskolen i Østfold står overfor store kutt i bevilgningene, noe som truer både studietilbud og forskning.

Rosvoll kommer fra stillingen som daglig- og kunstnerisk leder ved Dramatikkens hus, og vil tiltre i sin nye rolle 1. august 2025.

Iscenesettelsen av I vårt sted blitt en levende og engasjerende forestilling om vennskap og det omskiftelige i relasjoner åpner et stort rom for å tenke videre.

Ballettklassikeren Jewels av George Balanchine er et kunstnerisk og faglig løft for Nasjonalballetten, og de viser frem en koreografi som har tålt tidens tann.

Kulturbudsjettet øker med store summer i 2025, men det viser også en dreining mot en mer instrumentell kulturpolitikk.

Regjeringa foreslår ei løyving over Kultur- og likestillingsdepartementet sitt budsjett på 25,8 milliardar kroner. Det er ei auke på om lag 1,2 milliardar kroner frå 2024.

Hva er amerikansk "method acting"? Det er tema i denne utgaven av Skuespillerpodden.

I sin nye produksjon forsøker Opera Nordfjord å ramme inn Figaros bryllup som en metoo-rettssak.

I Siri Broch Johansens og Riksteatrets Per Hansen – en trofast mann er det begjær det handler om. I sin mest voldsomme, hodeløse, rent ut sagt absurde form.

Stravinskijs The Rake’s Progress spriker i alle retninger, både musikalsk og tematisk. Nasjonaloperaens nye oppsetning har fulgt noen tydelige linjer, som dessverre litt for ofte blir overtydelige.

Dansekonserten Liquid Body spilt i Vigelands mausoleum byr på fine øyeblikk, men møtet mellom musikken og dansen fremstår noe ubalansert.