Shi Pratts Kaleidoscope går i poetisk dialog med de minste.

Mannsrollen er tema for Når det jeg egentlig vil er at du skal holde rundt meg, en sjarmerende forestilling som ikke helt greier å samle trådene.

RingsakerOperaens modernisering av Flaggermusen legger listen høyt for kommende produksjoner.

Det menneskelige skal overvinnes og kroppen overskrides i De Utvalgtes nye forestilling aka Macbeth.

Det er langt fra Sarpsborg til Saint-Tropez.

Oslo Nye Teaters Frankenstein er blitt en litt enkel speedversjon av en kraftfull og rik roman.

Ulf Nilseng er god på balansene mellom styrke og sårbarhet, og det gjør at Turning Vinegar into Wine oppleves både som en allmenn og en spesifikk undersøkelse av den aldrende kroppen.

Dansefestival Barents i Hammerfest veksler mellom det kompromissløse og famlende.

I denne utgaven av Scenesamtaler er temaet to ulike forestillinger for ungdom.

Den fjerde episoden av podkasten Gæmliskomponister inneholder et grundig intervju med Magne Hegdal.

I den 30. episoden av Scenesamtaler diskuterer panelet høsten på Det Norske Teatret.

Operaens barnekor overgår seg selv i profesjonalitet og musikalitet – i et usedvanlig svakt verk.

Personregi og skuespill i Katja Kabanova ved BNO er så melodramatisk at det er vanskelig å bli berørt av musikkens og fortellingens nådeløshet.

Jeg vet ikke hva jeg ser, men plutselig skvetter jeg til. Langt ute og lengst inne utfordrer selve kunstpersepsjonen.

Som et koreografisk arbeid er Skatepark svakt, men som et familieshow kan jeg ikke si noe annet enn at det virker til å ha lyktes 100%.

På sitt beste er Heil ved en fascinerende kunstnerisk refleksjon over vedarbeid, men forestillingen lider litt under at flere av grepene spenner bein på hverandre.

Lars Noréns hotelltrilogi er fint sydd sammen til forestillingen Natten. Kaos. Stillheten. på Trøndelag Teater, men kunne gjerne ha vært enda strammere.

Titus Andronicus på Nordland teater klarer ikke å puste liv i et av Shakespeares blodigste skuespill.

For ein kunstinstitusjon som BIT Teatergarasjen kan det vere uheldig å vatne ut teateromgrepet på ein så viktig arena som Meteor.

Chaplin: Diktatoren er en vellykket storsatsning, men maktkritikken som kunne løftet komedien uteblir.

I en tid hvor norske teatre blir kritisert for å sette opp dramatiserte filmer, er det en sann glede å få oppleve noe så sjeldent som en intelligent og ikke minst morsom nyskrevet julefortelling!

Med utgangspunkt i Tanz Macabre skapar Fredrik Floen eit verk der kostyma fører handlinga.

Kristiania Magiske Tivolitheater drar deg inn i varmen og pakkar deg inn i latter og kjærleik.

Jo Strømgren har koreografert den nye balletten The Hat for polske Polish Dance Theatre i anledning deres 50-årsjubileum. Det er et verk som både berører og bergtar.

En julefortelling på Nationaltheatret kunne boret dypere.

Brødrene Løvehjerte er evig aktuell. Det kommer godt frem i Brageteatrets oppsetning av klassikeren.

Det ligger en omsorg i Coda-festivalens program som også kan bli dens problem.

Querini-operaen klarer ikke helt å bestemme seg for hva slags opera den vil være.

I et kontrastfylt teatersamarbeid, levendegjøres Franz Kafkas underlige kortfortelling om den døde jegeren Gracchus.

Lisa Lies forestilling Svingende skygger er av den overøsende typen – tettpakket både visuelt og tekstlig – men finter seg unna når man tror man har forstått hva den egentlig handler om.

I vårt sted: et intimitetstyrannisk og overraskende humoristisk kammerspill, hvor misforståelsene, usikkerheten, sjalusien og det aldri hvilende begjæret etter bekreftelse spilles mer og mer skamløst ut.

TSO si oppsetjing av Krenket – vern barnet lukkast med omtrent alt – unntatt å krenke.

Under festivalen Meteor på BIT i Bergen i år skal dei mellom anna diskutere teaterkritikk. Erik Ulfsby på Det Norske Teatret deler her sine tankar om kva vi skal med teaterkritikken.

Frost i nynorsk versjon finner ikke opp kruttet på nytt, men Mimmi Tamba synger alle tidligere Elsa-er ned i støvlene.

Soga om Sol er en musikalsk suksess med dramaturgiske oppstrammingsbehov.

Tenk om magien i eventyra skulle forsvinne? Eller er den allereie i ferd med å bli borte i all støyen frå dei kjappe, flimrande skjermane?