Scenekunst.no har bedt kritikerne som har skrevet mest for tidsskriftet i 2024 om å løfte frem sine høydepunkter fra 2024. Første kvinne ut er Marte Reithaug Sterud.

To konserter beviser at julemusikk kan romme mer enn klisjeer. Samtidig viser de hvilken bredde og nyanserikdom som er mulig i et offentlig støttet kulturliv.

Kate Pendry maler frem et sårt og brutalt familieportrett i sin undersøkelse av true crime-sjangeren, som kanskje kunne vært litt strammere

When I say dream, I say America er en teatral og kritisk harselas med vår egen amerikanske drøm.

Jens Smith Wergeland er ansatt som ny direktør i Davvi - Senter for scenekunst i et åremål på seks år.

Direktør i PAHN - senter for scenekunst Norge, Hege Knarvik Sande, mener at Regjeringen må øke rammetilskuddet til Høgskolen i Østfold for å redde Akademi for scenekunst.

I lys av nedleggelsen av Akademi for scenekunst ønsker rektor på Høgskolen i Østfold seg en nasjonal strategi for kunstutdannelser. Kunnskapsdepartementet sier at de ikke har tro på økt detaljstyring.

Kilden teater og konserthus avlyste konsert med russisk pianist på kort varsel, men sjefdirigenten jobber for et israelsk orkester.

Mia Habib får prisen på 75 000 kroner for sitt nyskapende, mangfoldig og modig kunstnerisk arbeid som brobygger både i Norge og internasjonalt, skriver juryen i en pressemelding.

In Search of Democracy 3.0 er mer enn teater – det er et verktøy for å forstå og trene demokrati-musklene våre.

Ved inngangen til årets Showbox-festival kjennes verden utenfor vanskeligere enn tidligere. Hvordan skal man egentlig lage teater for de unge når verden brenner?

Det holder ikke å blankpolere orkesterlitteraturens klassikere som om de var fikserte museumsgjenstander.

No er det av med hanskane og på tide å løfte kulturpolitiske spørsmål opp den store agendaen. Slost vi ikkje no, så tapar vi. Det må ikkje skje.

Ellen Babić er et psykologisk kammerspill som utforsker makt, løgner og manipulasjon i nære relasjoner. Med presis regi og solid skuespill speiler forestillingen vår tids gråsoner.

Til tross for enkelte ujevnheter er RingsakerOperaens dobbeltforestilling Pimpinione og Bajazzo distriktsopera på sitt aller beste.

I den nyeste episoden av Skuespillerpodden er temaet hva som blir borte når Akademi for scenekunst legges ned.

Vulgært og elegant, stramt og livlig – Rolf Gupta leder Kristiansand Symfoniorkester i en særegen tolkning av Mahlers fjerde symfoni.

Grusomhetens Teaters Rød høst inviterer ikke publikum inn i tolkningen av forfatterinnen Ragnhild Jølsen

Snøfall 2 på Oslo Nye Teater forkler seg som godt teater, men er det ikke.

I går ettermiddag holdt styreleder ved Oslo Nye Teater, Jafar Altememy, en pressekonferanse der han redegjorde for teatrets omstillingsplaner og sparetiltak.

Under open himmel er en svært god teatertekst som aktualiserer dyptpløyende spørsmål om Gud, menneske, krig og kunst. Dessverre avkortes noe av brodden av en vanndryppende ordflom.

Det var få gjestespill og urpremierer på årets Oktoberdans, men festivalen inneholdt flere forestillinger det var fint å få til Bergen.

En lek med narrativer gjennomsyrer Spreafico Ecklys And We Cheerfully Put the Gods to Death. Mellom lagene ligger det massevis med humor.

Ædnan er den første forestillinga til det samiske nasjonalteateret Beaivváš i det nye Čoarvematta, et praktbygg som inneholder den herlige kombinasjonen teaterhus og reindriftsskole.

Tradisjoner, håndverk og natur er stikkord for årets Dansefestival Barents i Hammerfest. Særlig virker det som at ull og veving for alvor har inntatt scenekunstfeltet.

Trygve Slagsvold Vedum sår tvil om godt fundert byggeforslag med billig populisme – på sviktende grunnlag

Vi trenger en diskusjon om hva som er best for Nationaltheatret, men den diskusjonen må også ta innover seg teatrets formål og behov.

Å være publikum på Dressur av stående tispe kjennes som en erfaring av noe som både er ekte og ikke ekte, fremmed og kjent, ekkelt og ikke ekkelt.

En rekke representanter for det frie scenekunstfeltet i Norge sender i dag et åpent brev til de ansvarlige instanser og ber om en konstruktiv løsning for Akademi for scenekunst.

Fuck it – en sjukt norsk forestilling handler om hva det vil si å være norsk og vår holdning til å være det, men den går ikke kritisk eller analytisk nok til verks.

Calixto Bieito lar handling og musikk smelte sammen i De dødes by ved Bergen Nasjonale Opera.

Heksejakt viser hvor langt mennesker er villige til å gå for ikke å bli utstøtt fra fellesskapet. I et scenografisk landskap der ingen er trygge, gjør store mengder tekst at spenningen forvitrer.

Opera Rogalands Don Giovanni virker mer opptatt av artige innfall og vitsing om amerikansk politikk enn av å faktisk fortelle en historie.