Kulturlivet trenger profesjonelle kunstnere – ikke tilfeldigheter

Regjeringen foreslår å kutte nær fire millioner kroner i støtten til Skuespiller- og danseralliansen (SKUDA) i statsbudsjettet for 2026. En justering i et budsjett høres kanskje teknisk ut, men dette kuttet treffer direkte i grunnmuren for norsk scenekunst. SKUDA er en organisasjon som ansetter skuespillere og dansere som jobber frilans i det norske scenekunstfeltet. Virksomheten ble etablert med to hovedformål: å styrke utøvende scenekunstnere på den ene siden og å imøtekomme arbeidsgivernes behov for et fleksibelt arbeidsmarked på den andre. Gjennom elleve års drift har SKUDA utviklet seg til å bli en sentral aktør på scenekunstfeltet. SKUDA jevner ut forskjellene mellom midlertidig og faste ansatte kunstnere i hele Norge. Når visom jobber i det frie feltet blir ansatt i SKUDA, får vi en mer stabil yrkessituasjon, og vi slipper å havne i et nytt hull eller en ny krise når vi står mellom to midlertidige prosjekter. Vi kan bruke tiden på øke kompetansen vår, og vi får en kontinuerlig tilknytning til arbeidslivet. Det gjør også at øvrige arbeidsgivere i bransjen har høyt kompetente kunstnere tilgjengelig for forskjellige typer oppdrag. Slik sørger SKUDA for kunstnerisk beredskap over hele landet. Jeg har vært ansatt i SKUDA siden 2019. Det er ikke slik at jeg tjener så mye mer enn før, men nå er inntekten mye mer forutsigbar, og jeg vet omtrent hva jeg kommer til å ha i inntekt i lang tid fremover. Dette gir en trygghet som gjør at jeg kan ta mer langsiktige valg, både i kunsten og i livet. Systemet til SKUDA stimulerer til å jobbe mest mulig som utøvende kunstner utenfor SKUDA. Jeg jobber så mye som mulig i egne og andres prosjekter, men takket være SKUDA kan jeg velge bort jobber som ikke bidrar positivt til min kunstneriske utvikling som steppdansekunstner. Jeg trenger heller ikke å ta jobber som er dårlig betalt eller som går for hardt ut over helsen eller familielivet. Jeg trenger ikke å blokkere prosjekt- og turné-hverdagen med ukentlig danseundervisning. Hver dag jeg ikke er i en prøve eller på en scene brukes på trening, vedlikehold av danseteknikk, kunstnerisk utvikling, kompetanseheving og søknadsskriving. For å skape kunst på høyt nivå må man kunne ta risiko, ha tid til utvikling og restitusjon. Det er helt nødvendig for å kunne jobbe som den toppidrettsutøveren man faktisk er. Ved siden av å være utøvere som må kunne prestere teknisk og fysisk på scenen, er vi også gründere i det frie feltet. Vi starter prosjekter, søker midler, ansetter andre kunstnere og teknikere og produserer forestillinger som vises over hele landet. Uten økonomisk investering i dette miljøet forsvinner ikke bare arbeidsplasser, men også kunst og identitet. Vi mister kunstnere, erfaring og kompetanse. Det betyr færre forestillinger, lavere rekruttering og en mindre mangfoldig norsk scenekunst.Om Norge vil ha dansekunst som er kunstnerisk aktuell, nyskapende, relevant og utøves på høyt nivå, må det finnes infrastruktur som legger til rette for det. Ansettelsen i SKUDA gir trygghet og mulighet til å utvikle seg mellom prosjekter. Dette er ikke en støtteordning – det er en investering i kompetanse, kvalitet og bærekraft.Denne investeringen er utrolig kostnadseffektiv og har positive ringvirkninger langt utover de kunstnerne som er ansatt. Takket være denne virksomheten kan jeg jobbe helhetlig som kunstner, ikke bare overleve mellom prosjekter. Dette er bærekraft i praksis – en smart og velfungerende modell som styrker hele det norske scenekunstfeltet. Å redusere tilskuddene til denne ordningen er å skyte seg selv i foten. Det må ansettes flere utøvere – ikke færre.