Det står ikke på ambisjonene til Tani Dibasey og kompaniet hans i Magic Mouse vs. Capitalism, men gjennomføringen er det verre med.

Det Norske Teatrets Les Misérables er laget i samarbeid med Betty Nansen Teatret i København. Regien er den samme, men ulike rolletolkninger skiller de to versjonene fra hverandre.

Ganske tidlig under oppsetningen av Édouard Louis’ roman Forandre seg: metode begynner jeg å kjede meg. Har oppskriften på samarbeidet mellom Kjersti Horn og Louis spilt seg ferdig?

Dirigent Eva Ollikainen fremstod som en modig fortolker av både ny og gammel musikk i møte med Oslo-filharmonien.

Poing og NyNorsk Messingkvintett forente krefter i Gamle Aker kirke og fremførte en nesten fullkommen konsert.

Hettegensere, sponplater og spak sang preger Pelléas et Mélisande ved Bergen Nasjonale Opera.

Text and Image av Nicola Gunn er kompromissløs, nerdete og puritansk i uttrykket, og den har mye på hjertet.

Lasse Lillengs regidebut viser kjærlighet til teaterformen – i en forestilling med litt for mange gode ideer.

Láhppon/Lost viser at dans kanskje er den beste måten å skildre det største traumet i samisk historie på.

Etter 28 år utenfor Rwanda vender koreograf Dorothée Munyaneza blikket mot hjemlandet og det myteomspunne treet umuko.

Det er 44 søkere på stillingen som teatersjef for Carte Blanche.

Øystein Strand har tidligere vært avdelingsdirektør både i Kulturdepartementet og i Kulturdirektoratet, og direktør i Kulturtanken og i KORO.

Styret ved Teater Vestland har tilsett Aslak Moe som teatersjef for åremålsperioden 2026 til 2029. Det melder teateret i ei pressemelding.

Janne Eraker er dansekunster. I dette innlegger kommenterer hun regjeringens forslag om kutt i overføringen til SKUDA hvor hun er ansatt.

Daglig leder i Elle Sofe Company, Maiken Garder, kommenterer mangelen på satsning på nordnorsk scenekunst i statsbudsjettet, og paradokset i at de blir brukt til å fremme det.

Økningene til kultur i forslaget til statsbudsjett for 2026 er ikke nok for å styrke grunnmuren i det norske kulturfeltet.

Alpaca Ensemble opnar sin eigen konsertserie med fengjande tingingsverk, solid speleglede – og underlege programmatiske avgjersler.

I den syvende episoden av podkasten Gæmliskomponister snakker Eivind Buene og Trond Reinholdtsen med Asbjørn Schaathun.

Verk produksjoner har gjort Shakespeares Stormen til en varmblodig, sær, morsom og vakker forestilling om begjær.

Linda Gathus Sukker treffer blink med svart komedie om hvite misforståelser.

Nationaltheatrets Macbeth kobler makt og maskulinitet, men maktkritikken snubler i underholdningsiveren.

Det Norske Teatrets Den uendelege historia får ikke tak i essensen i Michael Endes roman.

Årets Coda - Oslo International Dance Festival var like sprikende som den pleier å være. Det er ikke bare dumt, men om festivalen vil bli en internasjonal størrelse, må verkene som vises i større grad kontekstualiseres.

Danseforestillingen Sandflukt er visuelt slående og poetisk, om enn med en noe utydelig koreografi.

Den nyskrevne norske operaen Klovnen er et solid stykke arbeid, selv om tittelrollen får for liten plass.

Vinge/Müller/Reinholdtsens Peer Gynt er et urovekkende sant vrengebilde.

I denne utgaven av Scenesamtaler er det Den Internasjonale Fossefestivalen som blir diskutert.

Bokmässan i Gøteborg hadde i år dramatikk som et av sine to hovedtemaer. Hva kan en diskusjon om scenetekst i bokform si oss om kryssbefruktningen mellom teater og litteratur?

Politi 2! er blitt underholdende true crime-teater som holder alvoret på trygg avstand.

Scene- og lyddramainstruktør Øystein Ulsberg Brager stusser over reglene til Fond for Utøvende Kunstnere (FFUK) og at de ikke støtter lyddrama. Derfor har han skrevet et åpent brev til administrasjonen i FFUK.

Thrice av koreograf Damien Jalet minner oss på hvor viktig det er å beholde både dømme- og drømmekraften i trøblete tider.

Danseforestillingen Rose Water er et kroppsliggjort møte mellom vestlig og vietnamesisk kultur, som kunne ha vært konkretisert ytterligere.

Ikke en sånn historie tar tak i de mørkeste sidene av vår tids ungdomskultur, uten å forenkle eller moralisere – bare ved å lage svært godt teater.

Med Dragonblood har Only Slime skapt en sjangermiks som kanskje er en harselas.

Formidable operaprosjekteter og en liten, forseggjort barneforestilling var blant høydepunktene under Ultimafestivalen.