S C E N E K U N S T
Kritikk Debatt Intervju Nyheter Kalender Musikk Dans Teater Opera Kunst Politikk
Runa Borch Skolseg
Kritikk
En strøm av stemmer

Eavesdropper er en forestilling med masse potensial, gode ideer og fine sekvenser.

av Runa Borch Skolseg
Kritikk
Yes Yes Yes Yes Yes Yes!

Gjennom en mengde ideer, referanser og praksiser skaper Trond Reinholdtsen med The Chosen Ones på Black Box teater under Ultimafestivalen et verk hvor man både blir beveget og tankefull .

av Runa Borch Skolseg
Kritikk
Antiheltinnenes kveld

Dissekering av et snøfall på Torshovteatret berører mange interessante tematikker, men ender opp som litt monoton.

av Runa Borch Skolseg
Kritikk
En forutsigbar jente

Jente, 1983 er blitt en forutsigbar forestilling som tidvis vibrerer av gode skuespillerprestasjoner.

av Runa Borch Skolseg
Kritikk
Et måltid for den glupske gane

Kunstenfestivaldesarts i Brussel inviterer i år inn til kjøkkenbordet, og der er det søte, sure og sterke smaker. 

av Runa Borch Skolseg
Kritikk
Det subversive rumpehullet

I Panser blir rumpehullet en subversiv agent, noe som er både bra og dårlig.

av Runa Borch Skolseg
Kritikk
Å koke bort i sin egen kritikk

Nationaltheatrets oppsetning av Og verden forsvinner med meg er blitt en statisk oppringning fra graven.

av Runa Borch Skolseg
Kritikk
Et litt trangt bibliotek

Janne-Camilla Lysters Library of Gestures hadde tjent på å ha flere fasetter og strenger å spille på.

av Runa Borch Skolseg
Kritikk
Et umulighetsprosjekt

Sportskoret av Elfriede Jelinek er blitt til en old school sportsodysse hvor tekstens mange kvaliteter forsvinner i tysk shoppemani.

av Runa Borch Skolseg
Kritikk
En festival i spagat 

Årets utgave av OITF er en brokete miks som mangler en overordnet kuratorisk tanke, men som tidvis glimter til.

av Runa Borch Skolseg
Kritikk
Dystopiske bånd

Geir Hyttens Red Flag er altfor monoton og kontrollert og lykkes ikke med å skape det refleksjonsrommet han initierer.

av Runa Borch Skolseg
Kritikk
No pain, no gain

Jonas Ørens Kalokagathia drukner i sitt eget speilbilde.

av Runa Borch Skolseg
Kritikk
Kärleken är som att tillbe en wonky gud

Anna Karenina på Centralteatret er blitt til en effektiv, tidvis pen og ganske kjedelig forestilling.

av Runa Borch Skolseg
Kritikk
En sirkulær reise

Tilbake til Ingenting er en ambisiøs forestilling om både barns og voksnes mørke som nesten kommer i mål.

av Runa Borch Skolseg
Kritikk
Den onde friheten

Roberto Zucco er en rik tekst med mange mulige lesninger, men Det Norske Teatrets versjon er foreldet og statisk.

av Runa Borch Skolseg
Årsoppsummering
Årets høydepunkter: Runa Borch Skolseg

I dag er det scenekunstkritiker Runa Borch Skolseg sin tur til å fremheve sine høydepunkter fra 2023.

av Runa Borch Skolseg
Kritikk
Alt er ikke gratis

Det Norske Teatrets stønt Alt er gratis viser frem teatrenes eksistensielle krise.

av Runa Borch Skolseg
Kritikk
Farsenstein

Oslo Nye Teaters Frankenstein er blitt en litt enkel speedversjon av en kraftfull og rik roman.

av Runa Borch Skolseg
Kritikk
Kunsten å feile

Som et koreografisk arbeid er Skatepark svakt, men som et familieshow kan jeg ikke si noe annet enn at det virker til å ha lyktes 100%.

av Runa Borch Skolseg
Kritikk
Teatrale machofantasier og koreografisk lurskap

Det ligger en omsorg i Coda-festivalens program som også kan bli dens problem.

av Runa Borch Skolseg

S C E N E K U N S T
Utgiver

Scenekunst.no A/S Scenekunst.no er en redaksjonelt uavhengig nettavis for profesjonell scenekunst og tilhørende kulturpolitikk. Vi følger Norsk redaktørforenings redaktørplakat.

Scenekunst.no er medlem av Norsk Tidsskriftforening. Scenekunst.no er støttet av Norsk kulturfond. Fra 2016 er tidsskriftet organisert som et almennyttig aksjeselskap med NTO, PAHN, NSF og NoDA som eiere og bidragsytere. Fagforbundet Teater og Scene gir også årlig støtte.

Redaksjonen
Annonser

Vil du annonsere på scenekunst.no?

Kunnskapsmedia AS Sture Bjørseth +47 954 36 031 annonser@scenekunst.no