En lek med narrativer gjennomsyrer Spreafico Ecklys And We Cheerfully Put the Gods to Death. Mellom lagene ligger det massevis med humor.

Tradisjoner, håndverk og natur er stikkord for årets Dansefestival Barents i Hammerfest. Særlig virker det som at ull og veving for alvor har inntatt scenekunstfeltet.

På Trøndelag Teater fris det både til barn og voksne med Narnia – Løven, heksa og klesskapet. Forestillingen er tro mot originalmaterialet, med noen litt påklistrede moderniseringsgrep.

Teaterforestillingen Når jeg drikker, som vises som gjestespill på Trøndelag Teater, blander klønete sjarm med alvor.

De gode intensjonene skinner gjennom i Trøndelag Teaters iscenesettelse av En beretning om blindhet. De fungerer bare ikke.

I år viser Bodø biennale flere turnerende forestillinger som allerede har fått mye oppmerksomhet i scenekunstfeltet. Det kunne blitt generisk, men festivalen står støtt i lokale forhold og egen profil.

Med Retro katt har Tori Wrånes og Carte Blanche laget en snill og nokså begivenhetsløs forestilling uten tydelig agens.

Bizarra på Rosendal Teater byr på fem timer med en eklektisk potpurri av såpeoperainspirert teater. Det har blitt en heftig og særegen opplevelse.

Festspillene i Nord-Norge feirer 60 år med et tett program bestående av teater, dans, musikk og visuell kunst. På scenekunstfronten er virkelighetsteater og identitetsperspektiv gjengangere.

Trøndelag Teaters iscenesettelse av De utålmodige av hjertet har blitt en intim og stram forestilling med flere glimt av humor.

Persistent Disequilibrium er en audiovisuell meditasjon om endring. Forestillingen maner frem en eksistensiell stemning, men noen justeringer burde vært gjort i møte med publikum.

I tjue år har Multiplié dansefestival jobbet for å gjøre dansefeltet mer inkluderende. Festivalen lykkes på mange måter, men må passe seg for ikke å støte bort publikum.

Gjennom å skape sine egne kunstneriske rammer har Der det finst fuglar på Trøndelag Teater blitt en vellykket iscenesettelse av romanen den er basert på.

Gjennom en vakker og komisk drømmelogikk foreslår Utopia – et drømspel fra Saupstad noen fremtidsscenarier for Trondheims største drabantby.

Flat Sun av Verdensteatret er en psykedelisk ørkendrøm, men forestillingen er for fragmentert til å bli en solid helhet.

Byen på Trøndelag Teater utfolder seg i overgangen mellom banal hverdag og fantasiens frie flyt.

Barents Spektakel feirer 20 år som kulturfestival i Kirkenes, men det reflekteres ikke i årets festivalprogram. Tvert i mot er det tynnere enn tidligere.

Størst av alt er kjærligheten er en forestilling med mye å kjenne seg igjen i, men blir i litt for stor grad en oppramsing av isolerte hendelser og poenger.

Kongsemnene på Trøndelag Teater er mye forskjellig, men forestillingen tør ikke å ta seg selv alvorlig.

Som om eg har vore her før er komponist Gyrid Nordal Kaldestads stipendiatprosjekt i kunstnerisk utviklingsarbeid ved NTNU. Lydverket byr på flere bemerkelsesverdige sanseinntrykk, men den konseptuelle rammen fremstår vag.