Med Songs of Chaos viser duoen Moshtagi/Porfyris et svært godt koreografisk blikk og sans for timing.
Dansekonserten Liquid Body spilt i Vigelands mausoleum byr på fine øyeblikk, men møtet mellom musikken og dansen fremstår noe ubalansert.
The Basement gir kropp til opplevelser knyttet til kjønnsidentitet og smerte som er verdt å lytte til.
Festivalen MIND EATER etterlater hjernen mer våken enn på lenge, men kunne likevel ha skrudd det til et par hakk.
Blue Carousel av danserne og koreografene Lisa Colette Bysheim og Katrine Patry byr på forførende blikk og musikk, men ender opp med å bekrefte normer om skjønnhet snarere enn å utfordre dem.