S C E N E K U N S T
Kritikk Debatt Intervju Nyheter Kalender Musikk Dans Teater Opera Kunst Politikk
Anette Therese Pettersen
Kritikk
Sirenenes sang

Florentina Holzingers Havneetyde i Bergen tar i bruk det spektakulære, det grasiøse og overskridende i samspill med naturen. Den nakne kvinnekroppen er muligens et objekt på utstilling, men også et instrument og en kraft.

av Anette Therese Pettersen
Kritikk
Privilegert søvn

Maritea Dæhlins Sleep Locks the Bones er en iscenesettelse av tilstanden mellom søvn og våkenhet som reflekterer over søvnens betydning.

av Anette Therese Pettersen
Debatt
Utopisk kritikk – et forsøk på å svare Lauvstad

Kritikerne Runa Borch Skolseg og Anette Therese Pettersen svarer her på Mariken Lauvstads essay om inderlighet og kvalitet i teaterkritikken i dag.

av Anette Therese Pettersen, Runa Borch Skolseg
Kritikk
Koreografi som mediering av tekst

I Hege Haagenruds «Do Not Stand Too Close» møtes høy- og lavkultur og mentale sinnslidelser, men utfordrer de egentlig hverandre?

av Anette Therese Pettersen
Kritikk
Høytsvevende teater eller lavbluss?

Iscenesettelsen av verseromanen “Billy the Kids samla verk” på Torshovteatret har et litt uferdig preg.

av Anette Therese Pettersen
Essay
Scenekunst og økosorg

Miljøspørsmål og mer spesifikt; økosorg har meldt seg som tema/omdreiningspunkt i scenekunsten i høst. Men på hvilke måter?

av Anette Therese Pettersen
Kritikk
Innadvendt dans fra arkivet

Núria Guiu og Ingri Fiksdals MEDIUM er en intertekstuell forestilling som snakker i fet skrift til den som tar imot den ellers så lavmælte invitasjonen.

av Anette Therese Pettersen
Kritikk
Prisvinnere som trojansk hest

Back to Back Theatre, vinner av Den internasjonale Ibsenprisen, iscenesetter teatret som ideologisk arena.

av Anette Therese Pettersen
Kritikk
Vemod og stille eufori over livet

Jonas Corell Petersens Samhold søkes på Kilden Teater har samme underfundige og mørke humor som hans foregående produksjoner, men preges også av en større livsglede.

av Anette Therese Pettersen
Kritikk
Stolthet og fordom

Vinge/Müllers «Hedda Gabler» går fra ekstase til dump tristesse, men er det institusjonen som har kuet kunsten eller er det kritikerens egne forventninger som kommer i veien?

av Anette Therese Pettersen
Kritikk
Kunstnerskapets stigespill og hierarkier

I sitt tredje og siste reisebrev fra Kunstenfestivaldesarts i Brüssel diskuterer Runa Borch Skolseg og Anette Therese Pettersen om blant annet forskjellsstrukturer i scenekunsten.

av Runa Borch Skolseg, Anette Therese Pettersen
Kritikk
Fiksjonseksplosjon og språkets (u)mulighetsrom

Anette Therese Pettersen og Runa Borch Skolsegs andre reisebrev fra Kunstenfestivaldesarts i Brüssel handler om språk, politikk og ekstatiske scenekunstopplevelser.

av Anette Therese Pettersen, Runa Borch Skolseg
Kritikk
Blikket vendt ut

Under Kunstenfestivaldesarts (KFDA) i Brüssel er det som om kunstnerne ligger noen steg foran i en destabilisert verden. Både kurateringen av festivalen og verkene i seg selv sier noe om den verdenen vi lever i.

av Anette Therese Pettersen, Runa Borch Skolseg
Kritikk
Halvannen kvadratmeter hudoverflate aktivert

Når det knitrer rett ved ørene mine, blir jeg oppmerksom på jeg har hud også inni ørene og at denne overflaten blir strøket av lydbølgene. Holmberg og Barfods “Hudriket” berører helt inn i hodet.

av Anette Therese Pettersen
Kritikk
Ned i hullet – opp i skyen?

Karakterene i Claire de Wangens Shiemens er mildt sagt snurrige, men dramaturgien i forestillingen blir litt for hektisk til at jeg får helt tak på verken dem eller historien til Siemensblokka på Linderud.

av Anette Therese Pettersen
Kritikk
Det krevende kollektivet

To år med avlyste og utsatte forestillinger setter sitt tydelige preg på Oslo Internasjonale Teaterfestival. Men kan hende er det også bare å regne med i en periode hvor de fleste av oss er litt ute av forestillingsfordøyingsform?

av Anette Therese Pettersen
Kritikk
Stedets betydning

Kilden Teaters I sør har de sjøen og koreograf Tove-Elena Nicolaysens Bestialitetens historie i Butoh er to vidt forskjellige forestillinger, men i begge synliggjøres scenekunsten som lek med materialer.

av Anette Therese Pettersen
Kritikk
Livsleden som kompass

I dramatiseringen av Nina Lykkes roman Full spredning forsvinner det satiriske elementet i bakgrunnen, og det er vanskelig å se om forestillingen kritiserer eller heier frem middelklassens selvsentrering.

av Anette Therese Pettersen
Kritikk
Famlende forhold

Agder Nye Teaters iscenesettelse av Jon Fosses Mor og barn er ambisiøs, men hadde muligens hatt godt av en enda tydeligere kontekstualisering.

av Anette Therese Pettersen
Kritikk
Hørespill som diskursiv ramme

Kunstnerkollektivet Rose Hammers hørespillserie The Radical Flu befinner seg mellom det brechtianske lærestykket, hørespill og radioprogram.

av Anette Therese Pettersen

S C E N E K U N S T
Utgiver

Scenekunst.no A/S Scenekunst.no er en redaksjonelt uavhengig nettavis for profesjonell scenekunst og tilhørende kulturpolitikk. Vi følger Norsk redaktørforenings redaktørplakat.

Scenekunst.no er medlem av Norsk Tidsskriftforening. Scenekunst.no er støttet av Norsk kulturfond. Fra 2016 er tidsskriftet organisert som et almennyttig aksjeselskap med NTO, PAHN, NSF og NoDA som eiere og bidragsytere. Fagforbundet Teater og Scene gir også årlig støtte.

Redaksjonen
Annonser

Vil du annonsere på scenekunst.no?

Kunnskapsmedia AS Sture Bjørseth +47 954 36 031 annonser@scenekunst.no