Oslo Internasjonale Teaterfestival viser fint frem konsekvensene av russisk imperialisme. Jeg klarer likevel ikke å la være å lengte etter at kunsten formidler mer av det jeg forstår med intellektet, men fortsatt ikke kan fatte og føle.

Gjentakelsen har blitt Den eldre kvinnens fortelling på Centralteatret.

Kool Kool Kina minner om å se Nytt på nytt et år for seint; satiren treffer ikke samtiden.

Grusomhetens Teaters Rød høst inviterer ikke publikum inn i tolkningen av forfatterinnen Ragnhild Jølsen

Å være publikum på Dressur av stående tispe kjennes som en erfaring av noe som både er ekte og ikke ekte, fremmed og kjent, ekkelt og ikke ekkelt.

Bergen Dramatikkfestival er i ferd med å sette seg som en tilbakevendende teaterbegivenhet både for miljøet i Bergen og de mest engasjerte fra resten av Skandinavia.

Jeg er glad i deg, pappa blir for internt og insisterende på samme tid, og det står i veien for engasjementet.