Morten Gjelten påstår at jeg “velger mine eksempler med omhu”. Hva gjør han selv?

Kvinner er fremdeles i mindretall som teatersjefer og regissører på de store norske scenene.

Ser vi et økende misforhold mellom den tradisjonelle teaterkritikkens definisjon av hva godt teater er og det dagens publikum faktisk ønsker å oppleve når de går i teatret?

Med norsk folkeeventyrtradisjon som utgangspunkt har slampoet Sofia Knudsen Estifanos laget en høyaktuell forestilling om fortellingens makt

Et kompani av nyutdannede Lecoq-skuespillere sjarmerer seg fra sted til sted med den fysiske teaterforestillingen ‘No One’.

Flere redaksjoner nedprioriterer scenekunstkritikk og flere forestillinger blir ikke anmeldt. Hvordan ser verden ut for de uanmeldte?

Etter et tiår som kritiker diskuterer Mariken Lauvstad i denne teksten hva hun mener skal til for å skrive god teaterkritikk.

GoFigure, Norges mest sjelfulle og sjarmerende teaterfestival, kan godt koste på seg en større selvtillit.

Agnes Cecilia har blitt vakkert teater for en oversett aldersgruppe, men mister litt grepet på dramaturgien i andre akt.

Danseforestillingen Chotto Xenos er full av vakre og sterke bilder, men blir vanskelig å hekte seg på for barna.

Hvem hadde trodd at Sancthansnatten, Henrik Ibsens dårligste verk, kunne være så morsomt!

Canan er den mistilpassede jenta på ungdomsskolen som til slutt får nok. Men er egentlig løsningen å bli en tiger blant tigre?

Kunst- og kulturinstitusjoner over hele den vestlige verden boikotter og sparker nå russiske kunstnere med umiddelbar effekt. Men er det klokt, eller vil det legitimere hat mot helt vanlige russere?

I forestillingen City of Passion er det mest interessante et påfallende fravær av lidenskap.

Da regissør Katrine Strøm var student fikk hun høre at det å lage teater for barn var for “de uten ambisjoner”.

Den vandrende julekalenderen Ad_vent forvandler det tilsynelatende ordinære til noe helt spesielt.

Scenekunstfestivalen Showbox er et titteskap inn til den mangfoldige kunstneriske virksomheten for barn og unge som har vokst frem i Norge.

Når kulturrådet inviterer til årskonferanse om kunst og fellesskap, er den gode stemningen høyt prioritert.

Forestillingen AI-Partiet benytter seg av avansert teknologi og datagrafikk. Så hvorfor fremstår den så lite visuelt og teknologisk imponerende?

Min venn romvesenet er blitt en sjarmerende og morsom barnemusikal med et viktig undertema, men lodder ikke dypt nok.