Majoritetsbefolkningen får et speil satt opp foran seg når Sargun Oshana dramatiserer historien om Elefantmannen. Det er ikke Elefantmannen som er grotesk – det er oss.

Hvordan lever vi våre liv best i dagens samfunn? Brageteatret prøver å svare med svart humor.

Sangen om alt som blir borte spør om hvor alt det som forsvinner blir av. Det kan være en ball eller en sokk, men også mennesker som dør eller flytter, minner og forestillinger.

I forestillingen Tankekjør får vi sitte på gjennom barnas tankebaner i opp- og nedturer.

Bortenfor stjernene er en varm og sår forestilling om vennskap og å finne sin plass, men stikker ikke dypt nok i karakterene.

Med Historien om Woundman og Robyn viser Brageteatret nok en gang at de tar ungdom skikkelig alvorlig.

Strømgren og Pendry har laget en teksttung og faktaladet forestilling med skarpe kanter.

Monster i magen er en sjarmbombe om sorg.

Nina Ossavy bruker gamle fortellinger til å vekke nytt engasjement. I forestillingen Havengler blir vi mer dusjet enn dyppet, men den gir barn grunner til å bry seg om hav og natur, skriver Anna Valberg.

KRITIKK: I regissør Claire de Wangens dystre drømmeland slipper ingen unna. Vår anmelder Anna Valberg gjenopplever barndommens monstre under senga.

– Sirkuset har tradisjonelt satset på ”det folk vil ha” og slik sett gjort seg selv til ren underholdning, sier Sverre Waage. Nysirkus har et annet fokus. Anna Valberg har vært i Sirkuslandsbyen i Torshovparken.

KRITIKK: – Nakent fokus på teksten og skuespilleren i tg STANs JDX – a public enemy. Anna Valberg har vært på Black Box Teater og Ibsenfestivalen.

HEDDAPRISEN: Søndag kveld ble Heddaprisen delt ut fra Nationaltheatrets hovedscene. Regionalteatrene gjorde det bra, mens Osloteatrene tok de attraktive prisene for beste mannlige og kvinnelige skuespiller.

KRITIKK: Anna Valberg har fulgt Laksespelets surrealistiske reise inn i den mørke havbruksnæringa.

KRITIKK: I en vilter westernkomedie greier Statsteatret å si noe om Norge som nasjon, samtidig som de skaper rein underholdning, god stemning og gir et beleilig spark til nasjonalfeiringa, skriver Anna Valberg.

KRITIKK: Regissør Philippe Genty dyrker lekenheten i et slående vakkert scenerom. Forget me not med studenter fra Høgskolen i Nord-Trøndelag er en estetisk perle, tross noen haltende elementer, skriver Anna Valberg.

ANMELDELSE: Med et sterkt og nært engasjement belyser BIOS miljøutfordringene fra scenekunstens perspektiv. Forestillingen er entydig, kanskje litt ensidig, men mer bevegende enn den mest engasjerte rapport, skriver Anna Valberg.

ANMELDELSE: I forestillingen Point of you på Nationaltheatret møtes palestinere og nordmenn med ulike syn på verden. Nettopp det hverdagslige og lille gjør at forestillingen fungerer, skriver Anna Valberg.

ANMELDELSE: En språkløs og fysisk duett som presist setter fingeren på den usminkede intimiteten som preger søskenskap, skriver Anna Valberg om Jakob og Pieter Ampes forestilling om å være brødre.

ANMELDELSE: Claire de Wangen forskyver publikumsrommet og gir oss vage og mystiske historier der mye forblir ufortalt, skriver Anna Valberg. Forestillingen Trevi gods og transport handler om å flytte, og ferden går blant annet ut i Sofienbergparken.