– Da jeg fikk arbeidsstipend nå i 2016, var det første gang på 35 år at jeg hadde stabilitet i inntekten min. Tør det satses penger, skal næringstenkende politikere få se at de får kunst og opplevelser for det mangfoldige tilbake, sier dansekunstner Cecilie Lindeman Steen. Hanne Frostad Håkonsen har intervjuet årets vinner av Danseinformasjonens ærespris.

Det koreografiske materialet minner om lekens ofte fragmenterte dramaturgi, og lager sine egne regler underveis. Men stedets iboende potensiale forblir noe uforløst, skriver Hanne Frostad Håkonsen.

– Hvem får plass i kunsten, og hvilke historier og uttrykk kommer til syne hvis en åpner opp for “vanlige folks” liv? Hanne F. Håkonsen var på festivalen “De Grønne” der vanlige mennesker har laget forestillinger i samarbeid med profesjonelle dansekunstnere. Hun ble nysgjerrig på hvilke typer utfordringer kunstnere og utøvere har møtt på underveis.

– Å få publikum både fra Oslo, fra utlandet og lokalt her i Kristiansand, er en drøm som har gått i oppfyllelse, sier Irene V. Theisen. På Sørlandet har fire dansekunstnere bygget opp en samtidsdansfestival som både et profesjonelt og et lokalt publikum strømmer til.

KRITIKK: Utøverne danser med en inderlig kontroll og sensitivitet, men de subtile bevegelsesprosjektene og de individuelle historiene overskygges ofte av ordene som strømmer ut av høyttalerne, skriver Hanne Frostad Håkonsen om Use my body while it’s still young, der fire eldre, profesjonelle dansere står på scenen i Bjørvika.

KRITIKK: – Er det rom for utskeielser, gråt og trass i dette ellers så avbalanserte universet, spør Hanne Frostad Håkonsen. Hun har sett Dybwikdans' forestilling Toddlernes rom for barn fra 0-3 år på Dansens Hus.

Avgangsstudentene ved Kunsthøgskolen i Oslos master i koreografi etterlyser en debatt om koreografi fremfor koreografrollen. Hanne Frostad Håkonsen har intervjuet de tre masterstudentene Anne Kathrine Fallmyr, Solveig Styve Holte og Heidi Jessen.

KRITIKK: Dansekunstner Maja Roel løfter fagdiskursen ut av skriftlige fora og gjør den levende i en satire av en forestilling. Kakefesten glir sømløst over i virkeligheten, skriver Hanne Frostad Håkonsen.

INTERVJU: Festivaldirektør Khaled Elayyan og dansekunstner Farah Saleh er begge brennende engasjert i scenekunstmiljøet i Palestina, men de har motstridende visjoner for fremtiden. Hanne Frostad Håkonsen har vært på samtidsdansfestivalen i Ramallah.

Forestilling om fall tar publikum med inn i en surrealistisk verden av kroppslig skjørhet, ubalanse og humor, skriver Hanne Frostad Håkonsen.

KRITIKK: I møte med teatermannen Gabel Eiben og dansekunstner Taka Shamoto har Tale Dolven vendt blikket innover i den kunstneriske prosessen i søken etter inspirasjon. Trioens fellesskapstanke virker derimot mer hemmende enn fremmende for utøvernes kreative utfoldelse, skriver Hanne Frostad Håkonsen om You're welcome.

KRITIKK: – Bak den lekne foredragsformen blusser det opp spørsmål om makt, strukturer og sannheter i vår egen hverdag, skriver Hanne Frostad Håkonsen om Hiorthøy/Östbergs Black Warrior, som åpnet Oktoberdans i Bergen.

KRITIKK: Contemporary dancing røsker tak i tradisjonelle begreper og konfronterer oss med det ikke fremmede spørsmålet ”hva er dans?” Hanne Frostad Håkonsen oppsummerer Oslo Internasjonale Teaterfestival.

KRITIKK: Selv om koreografien er spennende, mangler den nysgjerrigheten jeg opplevde hos barna som løp rundt med sine egne sommerfugler før forestillingen begynte, skriver Hanne Frostad Håkonsen om Farfalle på Dansens Hus.

ANMELDELSE: I Ingen har bedt om dette møter vi fem mennesker frosset fast i kropp og tilstand. De er sjarmerende, naive og sitter fast i et mykt, men nådeløst univers. Hanne Frostad Håkonsen anmelder Haagensmagen på Black Box Teater.