Lisa Lie/PONRs forestilling “Uår av Terje Vigen” ved Trøndelag Teater begynner så godt, men litt over halvveis er det som om dramaturgen og regissøren forlot rommet og lot utøverne (som inkluderer regissøren) improvisere for halv maskin. Hva skjedde?
– Kjersti Horns “Valdens historie” på Det Norske Teatret er ikke en publikumspleaser, men den vil kanskje please romanen litt vel mye, spør Runa Borch Skolseg i denne anmeldelsen.
Hordaland fylke besluttet sist uke at fylket ikke kan bidra med en tredjedel av de planlagte ombyggingskostnadene til nytt scenekunsthus for Carte Blanche og BIT Teatergarasjen.
– Hva har vi? Skuespillerens kropp og stemme. Hva sitter vi igjen med? Skuespillerens kropp og stemme – og en type opplevelse som Grusomhetens teater er aleine om å gi, skriver Chris Erichsen om “Venus & Mars”, som spilles i samarbeid med The Living Theatre.
I forlengelse av Scenekunst.nos anmeldelse fra TekstLab Scratch Festival ønsker kunstnerisk leder Shanti Brahmachari å rette opp noen misforståelser og faktafeil.
– Vet ikke Tom Remlov hva en komedie er, eller skammer han seg bare? Dramatiker Gunnar Germundson om forskjeller mellom farse og komedie.
– En forestilling med landskapelig tilnærming er ikke bare noe som skal betraktes på avstand, men et rom som i sin helhet skal utforskes og oppleves, skriver teaterviter Gulli Kristina Sekse i denne teksten som Scenekunst.no har fått gjenpublisere. Den innledet et todagers seminar om landskapsdramaturgi under teaterfestivalen Meteor i Bergen i slutten av oktober.
Hildegunn Eggen og Even Stormoen er nye æresmedlemmer i Skuespillerforbundet.
– Hvilke konkrete forandringer kan vi forvente nå? Hvem skal bestemme hva disse forandringene skal være, og hvordan skal de iverksettes, spør Deise Nunes etter søndagens #stilleforopptak på Nationaltheatret.
Flere sceniske prosjekter under årets Meteorfestival i Bergen inviterte oss til å reflektere over vår rolle i den store, uoversiktlige verden. Performancen “Blind Spot – Staring Down the Void” og forestillingen “Leap of Faith” lyktes bare delvis med det, skriver Judith Dybendal.
I forbindelse med at Grunnlovens miljøparagraf §112 prøves for retten for første gang, ble arrangementet Klima og teater på en bølgetopp holdt på Kulturhuset 17.november 2017. Scenekunst.no publiserer her Ingvild Holms innlegg fra denne dagen.
Tekstlab Scratch er unge folk som lager teater for unge. Kanskje kunne man i enda større grad også trukket inn veiledere og regissører som er unge nok til ikke å reprodusere sceniske strategier og tradisjoner, spør Runa Borch Skolseg i denne teksten.
Tirsdag 5.desember ble det klart at teatervitenskap ved Universitetet i Bergen slipper å kutte en vitenskapelig stilling, slik det humanistiske fakultet ved UiB fremmet i sitt forslag til bemanningsplan.
Teatersjef Thomas Bye ved Teater Ibsen i Skien la i går frem repertoaret for 2018, samt et tyvstartet prosjekt med premiere i 2019. Prosjektene er som følger: Gjenopptakelse av BRAND. Forestillingen blir spilt i utvalgte kirker i Telemark og Vestfold, samt to forestillinger i Oslo Domkirke. Regi: Ida Høy Kostyme: Gjøril Bjercke Sæther Orgel: Kåre … Les mer
Det humanistiske fakultet (HF) ved Universitetet i Bergen fremmer i sin nye bemanningsplan, som legges frem 5.desember, forslag om å kutte 1 av 3 stillinger på teatervitenskap. Dersom forslaget i bemanningsplanen blir vedtatt, er veien farlig kort før teatervitenskap i praksis er utryddet i Norge, skriver artikkelforfatterne av dette debattinnlegget.
Denne høsten har det vært flere forestillinger for barn og ungdom som tar for seg kjønn og seksualitet, kritiker Anette Therese Pettersen har sett tre av dem.
Både Nationaltheatrets forestilling Double Feature og Operaens ballett Hedda Gabler fikk kritikerne Venke Sortland (dans) og Anette Therese Pettersen (teater) til å lure på når i prosessen skuespillerne har kommet inn? De to forestillingene utfordrer på ulike måter.
Regjeringsadvokaten har i rettssalen kalt klimasøksmålet som pågår i Oslo tingrett for ”en forestilling”. Hva ligger i det? Ragnhild Freng Dale har fulgt saken i retten og skriver om dramaturgi og offentlighet.
Allerede i bokas forord begynner jeg å lure: hvem er egentlig denne leseren som boka henvender seg så aktivt til? Det føles dessverre ikke som meg.
Arne Lygre er blant de åtte nye husdramatikerne som får arbeidsstipend og tilgang på ressurser hos Dramatikkens hus de neste to årene.