Under festivalen Meteor på BIT i Bergen i år skal dei mellom anna diskutere teaterkritikk. Erik Ulfsby på Det Norske Teatret deler her sine tankar om kva vi skal med teaterkritikken.

Tre tekster er nominert til årets kritikk innen teater, musikk og dans. Også i år er Scenekunst.no nominert, denne gangen med en tekst av Julie Rongved Amundsen.

“Fausts fordømmelse” i Operaen er en korfest av de sjeldne.

Flere redaksjoner nedprioriterer scenekunstkritikk og flere forestillinger blir ikke anmeldt. Hvordan ser verden ut for de uanmeldte?

Kjønnsroller er et sentralt tema under årets Multiplié dansefestival. Gjennom å bruke kroppen på ulike måter skapes alternativer til det normative.

Beethovens forhold til religion var sammensatt, og hans store «Missa solemnis» viser sider av komponisten som sjelden kommer frem. To nylige fremføringer var, interessant nok, svært forskjellige.

Den polsk-norske produksjonen av Ståle Kleiberg sin “David and Bathsheba” er slåande, men prega av underlege sceniske grep.

Nasjonaloperaens nye oppsetning av «Maskeballet» kan knapt bli mindre nyskapende. Likevel lykkes den med det aller meste.

Konserter med noen av Europas beste orkestre kjennetegnes av kraft, stringens og retorikk.

Oslo-filharmonien yter maksimalt under sin æresdirigent, selv i et program hvor prioritering er umulig å unngå.

Spenning og dramatikk overskygger eksistensialistisk venting i Beaivvaš versjon av “Og så kan hunden komme”.

Stavanger symfoniorkester har alt som skal til. Men hvorfor fremstår helheten halvhjertet, selv etter en konsert som presenterer en norsk urfremføring?

I Christian Lollikes regi plages alkoholikeren Jeppe av krigstraumer. Tolkningen harmonerer med Ludvig Holbergs komedie, men forestillingen kunne godt ha beveget seg enda dypere inn i mørket.

Blir engelskspråklige popsanger gangbar teatertekst, bare de synges fra en scene?

Open Window Theatres “Panoptikon” åpner nye dører inn til figurteatrets univers.

Fortellingen om Viga-Ljot og Vigdis er en heftig fortelling om begjær, overgrep, skam og skyldfølelse.

Etter et tiår som kritiker diskuterer Mariken Lauvstad i denne teksten hva hun mener skal til for å skrive god teaterkritikk.

Kari Beate Tindbergs nye bestillingsverker er – for det meste – slående orkesterkunst.

Bergen Nasjonale Operas Amahl og de tre vise menn imponerer musikalsk, men ikke alt klaffer når historien flyttes to årtusener frem i tid.