Norsk Komponistforening mener at NRKs oppdrag må tydeliggjøres på politisk nivå.

Prosjektleder for anmeldelser i NRK, Rune Håkonsen, og redaksjonssjef i NRK Kultur, Helene Hillestad, svarer på Filip Roshauws tre spørsmål.

Radiosjef i NRK, Cathinka Rondan, svarer her på kritikken som er kommet mot musikkdekningen i NRK P2.

I sitt forsvar for NRKs prioriteringer henviser kulturredaktør Marius Hoel til en stor satsing på kulturkritikk som for musikkfeltet er vanskelig å få øye på.

Det er fint at NRK tar seg bryet med å svare på kritikk. Men hvem foretok den redaksjonelle kursendringen, og hvorfor? Hilde Halvorsrød mangler fortsatt svar i debatten om musikkdekning på radio.

Hvis vi har fått så mange flere kanaler og flater, er det vel MER plass til å reflektere kritisk og spille verker i sin helhet? Professor og tidligere P2-medarbeider Erling Guldbrandsen fortsetter debatten om NRKs dekning av klassisk musikk.

Kritikken av NRKs dekning av klassisk musikk handler ikke om hvor mange sendeflater og minutter NRK kan liste opp. Den handler om hva som – kvalitativt, ikke kvantitativt – skjer på disse sendeflatene, skriver Emil Bernhardt, musikkritiker i Morgenbladet.

Tilbudet i radiokanalen NRK Klassisk holder ikke som motargument til nedskaleringen Halvorsrød beskriver, skriver Magdalene Thommassen.

Daglig leder i Assitej Norge, Ingvild Lien, skriver i dette debattinnlegget at scenekunst for barn og unge burde bli spilt i nedstengningen og hvilken betydning det vil ha for både målgruppen og kunstnerne.

Kulturredaktør i NRK, Marius Hoel, svarer her på fagredaktør i Scenekunst.no, Hilde Halvorsrød, sin kritikk av musikkdekningen i NRK.

Direktør i Det Norske Kammerorkester, Per Erik Kise Larsen, tenker høyt om hva som har foregått i hodene i departementet da regelen om de fastmonterte stolene ble bestemt.

Teatersjef på Det Vestnorske Teateret, Solrun Toft Iversen, skriver i dette debattinnlegget om vanskelighetene smitterverntiltakene påfører teatrene. Innlegget ble opprinnelig publisert i Bergens Tidende, og vi republiserer med tillatelse.

I dette debattinnlegget skriver direktør i NTO, Morten Gjelten, om armlengdesprinsippet og Danse- og teatersentrums forståelse av grepet om å sette to scenekunstkompanier på statsbudsjettet.

Det er mange meninger om hva Danse- og teatersentrum (DTS) mener om forslagene til statsbudsjettet for 2021. Her er en gjennomgang av våre standpunkter som danner grunnlaget for vårt budskap til Stortinget.

I si vranglesing vil ikkje festivalleiinga diskutere møtet mellom frivillige amatørar og profesjonelle i scenekunsten. I staden sporar dei av ein viktig debatt.

Scenograf Dordi Strøm har vore på Teaterfestivalen i Fjaler og er no ute med ein tekst herifrå i sin nye serie Scenografi som tekst 2020. Serien er støtta av Fritt Ord, men med det frie ordet følger og eit ansvar.

Norske Dansekunstnere har kommet med følgende uttalelse til dansekunstens plass på forslaget til statsbudsjett.

Regjeringen vil styrke dansefeltet med 11 millioner kroner i statsbudsjett for 2021. Sannheten, viser det seg, er at dette er veldig sørgelige nyheter for norsk scenekunst og alle fremtidige scene- og dansekunstnere der ute.

Fra 2021 mister flere av landets mest etablerte danse- og scenekunstkompanier finansieringen. Konsekvensene kan bli at aktiviteten som i dag setter norsk scenekunst og dansekunst på kartet internasjonalt, opphører.

Utdaterte fordommer og manglende kunnskap gjør at vi gir kulturnasjoner utenfor den vestlige sfæren en annenrangsstatus de ikke fortjener. Et av dem er Sør-Afrika.