Danse- og teatersentrums standpunkter om statsbudsjettet

DTS er av den oppfatning at budsjettforslaget for 2021 innebærer en prisverdig start for å løfte særlig dans, men også øvrig fri scenekunst, allerede fra 2021 i påvente av den bebudete scenekunststrategien som er utsatt til 2021 på grunn av Covid19.

I tillegg inneholder budsjettet strukturelle og dyptgripende endringsforslag som vi på noen områder anser som problematiske fordi spørsmålet om Kulturrådets rolle og mandat defineres gjennom disse forslagene uten en større politisk diskusjon. Dette gjelder utviklingen av direktoratslinjen i Kulturrådet og dermed også samspillet mellom Kulturrådet og Kulturdepartementets (KUD) overordnete politikk. Hva Kulturrådet er, forstått som administrasjon/direktorat og fond, er svært forvirrende for mange aktører, og trenger en tydeligere strukturell avklaring.

DTS anser Norsk kulturfond med sin autonomi og sitt fagfelleinstitutt som den viktigste tilskuddsinstans for fri scenekunst i Norge. Fri scenekunst samler mange ulike kunstnerskap og aktører innen ulike kunstneriske uttrykksformer i scenekunstfeltet, og tilskudd fra kulturfondets ordninger er helt avgjørende for den kunstneriske utviklingen i feltet. Presset på Kulturrådets tilskuddsordninger, og særlig kanskje prosjektstøtteordningen er stort og økende. DTS vil understreke behovet for en betydelig økning av fondet nå også i lys av Covid19. Tilbakemeldingene fra feltet viser hvor viktig det er å holde kompaniene og kunstnerne i produksjon og aktivitet finansiert av de ordinære tilskuddsordningene – selvsagt i tillegg til behovet feltet har for særskilte kriseløsninger. Derfor anmoder vi om at kulturfondet må styrkes med 20 millioner kroner for budsjettåret 2021.

I budsjettforslaget for 2021 vekkes den gamle post 74 til live igjen. Denne posten var også tidligere underlagt den såkalte styringsdialogen mellom KUD og Kulturrådet, akkurat som det nåværende forslaget om å overføre cirka 130 ulike virksomheter fra KUD og Kulturfondet til den «nye» post 74. Kulturrådet foreslo selv etter en nøye gjennomgang av hvert enkelt tiltak, en overflytting av 37 slike tiltak som tidligere lå under fondets fagfelleinstitutt. Vi er glade for at de 11 regionale kompetansesentrene for dans løftes inn på statsbudsjettet. Dette ser vi på som et svært viktig og positivt grep for infrastrukturen for dans og øvrig fri scenekunst. Vi er i dette perspektivet svært glade for påplussingen som kommer også Danse- og teatersentrum og Danseinformasjonen til del i det vi oppfatter som et første steg i en større satsing i årene som kommer.

Som med de regionale kompetansesentrene, kan overføringen fra Kulturfondet til postene 74/75 selvsagt være positivt. Men med denne massive overflyttingen av tiltak oppstår det også et større strukturelt grep som vi stusser over at ikke har vært tatt opp med de enkelte tiltakene det gjelder. Det gis kun en generell begrunnelse, og det har heller ikke vært drøftet overordnet i politisk perspektiv hvilken utvikling av direktoratslinjen i Kulturrådet dette forslaget innebærer. Posten vil være underlagt Stortingets styringsrett, og det er bra, men nettopp i lys av den lukkede prosessen som har foregått, anmoder vi derfor Stortinget om å være lydhøre for synspunktene som kommer frem nå fra tiltakene som det foreslås å flytte på.

DTS er ett av tiltakene som foreslås overført. Her henviser vi til høringsnotatet som nå er offentliggjort fra Norwegian Arts Abroad der vi sammen med Music Norway, Norla, OCA og Norwegian Crafts ber om at forslaget om å overføres stoppes. DTS har de senere årene ventet på scenekunststrategien som vil legge føringer for hvilken retning Regjeringen mener norsk scenekunst skal ta, hvilke tiltak, finansieringsordninger og strukturer som skal ivareta produksjon og formidling av scenekunst, herunder også scenekunst for barn og unge, publikumsutvikling og mangfold. Dersom altså denne regjeringen vinner valget. Strategien har latt vente på seg, først ble den skrevet i lys av regionreformen, og når den ble skrotet i februar av kulturministeren, måtte den skrives om. Så kom Covid19 i mars, og nå skrives den om også i lys av pandemien. Antagelig får vi den ikke før utpå våren 2021. Til høsten er det valg.

Uavhengig av regjeringskonstellasjon er det sentralt for oss slik vi har uttrykt oss sammen med CREO, Norske Dansekunstnere, Danseinformasjonen og Norsk Skuespillerforbund å få på plass en «flerårig og søkbar ordning for minimum 5 år av gangen og som skal gi tilskudd til produksjons- og driftsmidler for etablerte kompanier. Som en del av utformingen av ordningen, må det tas stilling til hvilke søknadskriterier som skal gjelde. Blant annet må det avklares hvem som kan betegnes som et etablert kompani og hvilke kriterier som ligger til grunn for en slik vurdering. Det må avklares hvilke kunstneriske meritter kompaniene skal vurderes etter og hvilke forretningsmessige egenskaper som må innfris. Vi ser det som essensielt at både kunstneriske og forretningsmessige aspekter vektlegges når kompaniene søker ordningen. Både utviste og iboende kunstneriske potensialer, samt kompanienes utviste evne markeds- og publikumsutvikling må bli en del av kravene som stilles under den nye ordningen.-

Vi forutsetter at mandatet for å følge opp en slik ordning gis til et utvalg som oppnevnes spesielt for denne ordningen. Her henviser vi til vårt krav om dette som ble sendt Kulturministeren 16. september i år, og som også Stortingets kulturkomité har fått. Dette dokumentet kan leses i sin helhet her hvis dere scroller litt ned.

Når departementet henviser til det pågående arbeidet med den bebudete scenekunststrategien, viser vi til budsjettets forslag om at det er viktig allerede nå å starte et løft for dansefeltet og øvrig fri scenekunst. Her har KUD valgt å løfte inn to kompanier – Jo Strømgren kompani og Verdensteatret med tre millioner kroner hver på den nyopprettede posten for kompanier. I Klassekampen lørdag 10 oktober svarer statssekretær Gunhild Berge Stang (V) i kulturdepartementet følgende på spørsmålet om «hvorfor akkurat Verdensteatret og Jo Strømgren Kompani at «Regjeringen vil legge til rette for at etablerte scenekunstkompanier skal kunne fortsette sin virksomhet under stabile og forutsigbare forhold. Jo Strømgren Kompani og Verdensteatret var to av de første kompaniene som mottok støtte fra den gamle basisfinansieringen – kompaniene har fortsatt høy aktivitet».

På denne måten sender Regjeringen et signal om at de anerkjenner at etablerte kompanier har behov for en langsiktig og forutsigbar finansiering i tråd med anmodningsvedtak 201 fra 12. desember 2017: «Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2018 legge fram en vurdering av situasjonen for det frie scenekunstfeltet, inkludert erfarne grupper som mottar støtte fra Norsk kulturfond, og grupper som får eller har fått støtte over kap. 323 post 71 og 78, og hvordan disse kan sikres forutsigbarhet.» Det er også dette vedtaket som ligger til grunn for arbeidet med den nye scenekunststrategien vi venter på. Slik vi leser dette signalet bekreftes det at en ny ordning for etablerte kompanier er på vei. Vi ser imidlertid at dette grepet utfordrer det viktige armlengdeprinsippet, og vi ønsker en klar prinsippdiskusjon rundt dette velkommen: For det er ikke første gang et parti på Stortinget velger å ta slike konkrete grep. Vi har konkrete eksempler på at dette er gjort før og av flere partier, også av dem som er i opposisjon nå.

I lys av dette ber vi om at politikerne nå i budsjettbehandlingen gjør en avklaring. Vi kommer til å be om at Stortinget gjør følgende anmodningsvedtak: Stortinget ber om at en egen ordning for etablerte kompanier utformes snarest i løpet av 2021 og i dialog med bransjen slik dette er skissert i «krav om langsiktig finansiering av ikke- institusjonell scenekunst undertegnet av Creo, Norske Dansekunstnere, Norsk Skuespillerforbund, Danseinformasjonen og Danse og teatersentrum 16 september i år, og sendt kulturministeren og Stortinget. Avsetningen til en slik ordning kan vurderes i forbindelse med revidert budsjett i 2021.

Så er det også slik at den etablerte infrastrukturen vi har på scenekunstfeltet med faste fordelingsnøkler for finansiering av teatre og orkestre er i spill. Disse ble oppløst i forbindelse med regionreformen da den ble skrotet. Det er bemerkelsesverdig at KUD går videre med forslaget om å avvikle ordningen med faste fordelingsnøkler uten at dette ble gjort rede for i kommuneproposisjonen eller på andre måter er lagt frem til grundig vurdering for Stortinget. I likhet med Norsk Teater- og Orkesterforening (NTO) er DTS kritiske til forslaget om å avvikle faste fordelingsnøkler. Fordelingsnøkkelen har blant annet innebåret en avtale om at tilskuddet til virksomhetene fordeles med 30/70 prosent mellom stat, fylkeskommune, kommune. Eller som i noen tilfeller 40/60. Oppløsning av disse finansielle nøklene bidrar til å skape usikkerhet i den nasjonale infrastrukturen som er bygget opp over tid for teater- og danseinstitusjonene. Det har vært en viktig infrastruktur som har bidratt til at vi har kunnet bygge politikk for scenekunstfeltet på tre forvaltningsnivåer i Norge; lokalt, regionalt og nasjonalt. At politikerne har tatt demokratisk ansvar for scenekunstpolitikken i etterkrigstiden har ikke bare vært viktig for utviklingen av Norge som kulturnasjon og demokrati, men også banet vei for et politisk ansvar for fri scenekunst. Idag har for eksempel Grenland Friteater en finansiering over en 40/60 nøkkel som har fungert godt.. Vi ber Stortinget om å reversere oppsigelsen av faste fordelingsnøkler og heller se positivt på at en slik innretning kan være hensiktsmessig også for flere aktører innen fri scenekunst.