– Vi vil bidra til at livet gir mening

Wenche Viktorsdatter Paulsen har vært produsent på Riksteatret i 14 år, men noen dager etter nyttår tok hun et steg opp og er blitt teatersjef på samme sted. Hun søkte stillingen da den ble utlyst mot slutten av hans første åremål, og ansettelsen var overraskende fordi den sittende teatersjefen også var en av søkerne. Paulsen har hele tiden hatt mange jern i ilden, og mens hun var produsent var hun også teatersjef for Tigerstadsteatret som hun grunnla sammen med Hilde Brinchmann og Toril Solvang i 2016. I 2021 skrev Paulsen et innlegg på Scenekunst.no der hun stilte spørsmål om det fantes gode nok ledere i norsk teater. Omdreiningspunktet for den teksten var at det ikke finnes utdannelser innenfor teater, ledelse og produksjon. Paulsen er selv utdannet produsent fra Sverige, en form for teaterkompetanse som ikke har vært vanlig blant norske teatersjefer før.

Vi har gjenopplivet vårt faste intervju med nyansatte scenekunstledere og spør Paulsen om hennes motivasjoner for stillingen.

Hvorfor har du lyst til å være teatersjef på Riksteatret?

Å være teatersjef for Riksteatret er jo drømmejobben når man tror på kunstens kraft. Hele landets teater er et vakkert og viktig verktøy for å bygge et godt samfunn. Jeg har jo vært ansatt som produsent på dette teatret i 14 år og vet hvor god denne arbeidsplassen er og hvor fine folk som jobber her, derfor er det jo også lett å glede seg over denne jobben. Jeg har opplevd hvor meningsfullt det er for folk når Riksteatret kommer dit de bor. Den lange fartstiden på Riksteatret og i teaterbransjen for øvrig har gitt meg perspektiver og erfaringer som jeg er klar for å omsette på et overordnet nivå. Men for å svare utdypende på spørsmålet ditt så har alltid, fra jeg var student på Konsthögskolan i Stockholm som 25-åring, sagt litt på tull til folk at jeg skal «sprenge institusjonsteatret innenfra». Jeg tror at det er mitt uttrykk for at jeg tror på en forandring, og den tror jeg må komme innenfra, på ledernivå. Du har tidligere vært produsent på Riksteatret og teatersjef for Tigerstadsteatret. Hva blir nytt for deg i denne jobben?

Som produsent på Riksteatret har jeg jobbet tett på teatersjefen og ledelsen gjennom mange år og over flere teatersjefsperioder. Det betyr at det ikke er så mange ting som er helt nytt for meg, men rollen er selvsagt ny. Jeg kjenner teatret og infrastrukturen godt, men det er klart at å bli øverste leder er en stor endring og et ansvar som jeg gleder meg veldig til å bære. Som produsent har jeg jobbet tett på repertoar, kunstneriske beslutninger og økonomistyring, men det som vil være nytt er jo arbeidet med helhet, strategi og langsiktighet for teatret, som var min største drivkraft for å søke jobben. På Tigerstadsteatret har jeg hovedsakelig jobbet med strategi og visjon opp mot kulturpolitiske mål samt foretatt kunstneriske prioriteringer. Jeg tror mange av arbeidstimene for Tigerstadsteatret vil ligne på arbeidet som skal gjøres ved Riksteatret. Hva mener du er Riksteatrets viktigste oppgave?

Riksteatret sitt samfunnsansvar er å øke mulighetene for å delta i demokratiet gjennom å senke terskelen til teatret, slik at flere mennesker får oppleve scenekunst som betyr noe.

Vi skal skape scenekunst som er presserende og gir livet mening!

Vi har et særskilt ansvar for å være tilgjengelig og at hele landet speiles i scenekunsten som produseres. Riksteatret skal også bidra til at fagmiljøet i norsk teater holder et høyt nivå og at scenekunstfeltet utvikles på tvers av og i samarbeid med hverandre, på flere nivåer.

Hvordan vil publikum merke at du er teatersjef?

Jeg tror de vil kjenne at Riksteatret er tilgjengelig og fortsatt leverer på høyt kunstnerisk nivå, men at det vil være en større variasjon av formater og et noe endret spillemønster. Det vil bli en tydelig satsning på teater til barn og unge, og vi vil jobbe aktivt med å senke de mange tersklene inn til teatret både for publikum og bransje. Vi vil undersøke hvilke endringer som må til for å øke måloppnåelsen når det kommer til å utvide publikum. Vi ønsker selvsagt å beholde vårt publikum som er glad i Riksteatret, men den viktige og krevende oppgaven blir å nå flere av de som av ulike grunner ikke får oppleve scenekunst. Vi vil i hovedsak skape nye forestillinger som kan oppleves som relevante og presserende.

Har du et manifest for Riksteatret og teater i Norge?

Selvsagt har jeg det! Jeg har reflektert mye rundt hvorfor Riksteatret skal finnes og hvem vi er til for. Jeg tror på endring, at det er tid for å starte litt på nytt. Dét er det sikkert veldig mange som har sagt før meg, men forskjellen er kanskje at vi er i en tid der det er nødvendig for oss å se samlet på hvilken rolle institusjonsteatret og andre sentrale kulturinstitusjoner skal spille, hvordan og for hvem. Riksteatret fylte nettopp 75 år, men scenekunstfeltet, kulturtilbudet og Norge ser naturligvis helt annerledes ut enn da vi ble til ved lov i 1948. Å være Riksteatret er et stort ansvar som krever gode kunstneriske prioriteringer og en bevissthet rundt maktspredning innenfor kulturfeltet. Å forvalte skattepenger gjennom å produsere, programmere og distribuere scenekunst til hele landet gir mening i en til tider uforståelig og uoversiktlig verden.

Jeg håper at Riksteatret kan, uansett hvem du er eller hvor du bor, bidra til at livet gir mening!