Kulturdirektoratets ansvar

Siste ukers debatt på Scenekunst.no løfter flere overordnede perspektiver i saken knyttet til forvaltningen av Norsk kulturfond. Det er bra at det kommer noen svar angående retningslinjer for søkere til Kulturfondets ordninger, og vi er enige i at transparens, kontroll og god forvaltning er nødvendig. Det trengs imidlertid mer enn korte svar til for å oppnå tillit, og de som er ansvarlige for saksbehandling og forvaltning på daglig basis, må være sitt ansvar bevisst. Etter de kampanjejournalistiske skjevfremstillingene i Subjekt og Nettavisen av saken om tildeling og påfølgende tilbaketrekkingen av kunstnerskapsstøtte til Impure Company og forvaltningen av Norsk kulturfond generelt er det stort sett forhenværende og nåværende rådsleder i Kulturrådet som har uttalt seg. Hos Kulturdirektoratet, der mye av ansvaret burde ligget, har det vært relativt stille. Hvor var fungerende direktør i Kulturdirektoratet da nevnte medier fikk styre narrativet om forvaltningen av Kulturfondet i fjor høst? At et stort direktorat med forvaltnings- og saksbehandlingsansvar sitter stille i båten når det stormer, inngir ikke tillit, verken hos kunstnere, kulturinstitusjoner eller i befolkningen. Vi minner om at Kulturrådets medlemmer er fagpersoner, både i utvalgene og selve rådet, som er oppnevnt til et verv, dette er ikke fulltidsjobber. Kulturdirektoratet kan ikke overlate all kommunikasjon og dialog med scenekunstfeltet til dem som sitter i verv. Vårt poeng er at det trengs dialog med feltet for å oppnå tillit, ikke bare korte byråkratiske uttalelser fra rådslederen om dårlig kommuniserte endringer i forvaltningspraksisen som har store ringvirkninger for et helt felt. Særlig ikke etter en høst med mistenkeliggjøring fra flere hold. Scenekunstfeltet trenger å vite at Kulturdirektoratet, med sekretariatsfunksjon for Kulturrådet, står opp for det aller viktigste virkemiddelet den frie scenekunsten har: Norsk kulturfond. Den frie scenekunsten i Norge er en suksesshistorie, også internasjonalt, som mange kunstnere i andre land misunner oss, og som er lite synliggjort i norsk offentlighet. Tvert imot er det gjort mange forsøk på å delegitimere den frie scenekunsten.  Å løfte frem suksesshistorien og hvordan Norsk kulturråd, norsk kulturpolitikk og forvaltningen av den har spilt en avgjørende rolle er viktig for institusjoner som oss som jobber med frie scenekunstnere og kompanier. Både vi og kunstnerne er helt avhengige av at forvaltningen av Norsk kulturfond har tillit. Det er også avgjørende at det forvaltes i tråd med realitetene i den utforskende og prosjektbaserte delen av scenekunstfeltet, der tydelige og ryddige retningslinjer er en forutsetning. Vi vil samtidig informere om at vi har tatt kontakt med Kulturdirektoratet for dialog og for å bidra med vår kunnskap om det frie scenekunstfeltet.

Ledere ved Scenekunstbruket, Kloden teater, Dansens hus, Black Box teater, Rosendal teater og Bergen Internasjonale Teater.