Årets høydepunkter 2024: Tomine Sandal

Susie Wang: Heavy Breathers, Black Box teater

I Heavy Breathers møter vi tre høygravide kvinner, Sheila, Skyler og Zoe (Mona Synnøve Solhaug, Julie Solberg og Selome Emnetu), som deltar på pustekurs hos den nedlatende og creepy Dr. Jack (Kim Atle Hansen). I «doktorens» underjordiske studio, blir luften tynnere og tynnere, og etter hvert siver det inn en mistanke om at tilstanden til verden utenfor også nærmer seg det giftige. Møtet mellom de hypergravide kvinnene og Dr. Jack åpner for en morsom, skarp og økokritisk utforsking og avkledning av giftig maskulinitet og idealer knyttet til det såkalt naturlige. Med Heavy Breathers benytter Susie Wang seg av mange kjente grep fra deres egen verktøykasse, som vold og blod, imponerende teatereffekter, overnaturlighet og lek med amerikansk språk, klisjeer og stereotypier. Det er likevel ingenting tilstivnet med årets forestilling, som i stedet vitner om at det enda er mye å utforske i Susie Wangs lille boble i norsk teater.

Kjersti Horn: Hedda Gabler, Det Norske Teatret

Henrik Ibsens Hedda Gabler settes hyppig opp på norske scener, men regiene er ikke alltid like vellykkede. Ofte er karakterer som tjenestepiken Berte eller Tesmans tante Julle strøket som en del av en modernisering, og mye av komikken som knytter seg til særlig Jørgen Tesman har en tendens til å falle bort. I Kjersti Horns Hedda Gabler foregår handlingen i et moderne rom – med videooverføring, som bringer oss nærmere skuespillerne – men teksten ligger svært tett på Ibsens originalmanus, og med skuespillere som leverer gode rolletolkninger blir resultatet en forestilling som virkelig løfter frem Ibsens bitende tekst. Jae Nyamburah overbeviser i tittelrollen og har godt grep om både de små og store stemningsskiftene og den indre uroen som rir generaldatteren frem til avslutningen. Videre satt jeg spesielt pris på Emil Johnsens tolkning av Jørgen Tesman. Han både evner å formidle det helt eksepsjonelt tåpelige ved karakteren samtidig som han i avvisningen av Hedda mot slutten av forestillingen makter å formidle et dypere mørke i karakteren, som er bent frem uhyggelig. Hedda Gabler på Det Norske Teatret vitner om et grundig tolkningsarbeid fra hele det kunstneriske laget, hvor Ibsens brodd og humor får fullt spillerom.

Verk Produksjoner: Solaris, Black Box teater

Verk Produksjoners Solaris er et av årets teaterhøydepunkter for min del, ikke minst fordi det er en forestilling som jeg har grublet mye på og sammen med etter at jeg så den. Heller enn en mer klassisk adaptasjon, oppleves forestillingen som en teaterrefleksjon over Stanislaw Lems sci-fi roman Solaris (1961) og Andrej Tarkovskijs filmadaptasjon av denne (1972). Gjennom forestillingen utforskes kroppens betydning for tanker og følelser, kunst og kunnskap på ansporende vis. Verk Produksjoner nærmer seg tematikken med en åpenhet og lekenhet, og med det som oppleves som en genuin nysgjerrighet for hvordan teaterkunsten kan skape rom for å reflektere over vårt egne indre og vår plass i det store universet.