Årets høydepunkter 2024: Anderz Døving

Albert Camus Caligula Det Norske Teatret

Caligula er den forestillingen som sitter sterkest i meg fra 2024. Jeg skrev etter premieren i februar at «det er for tidlig å si om Caligula blir stående som årets beste forestilling, men at det er en av årets viktigste forestillinger er det ingen tvil om.» Så nå på slutten av året vil jeg også hevde at Caligula faktisk ble stående som både årets beste og viktigste. Oppsetningen viser hvordan makt korrumperer, og likhetstrekkene mellom en gal romersk hersker og vår tids despoter er skremmende liten. Med stram regi av Peer Perez Øian, godt ensemble, spennende visuelle virkemidler i scenografi og kostymer og ikke minst skuespiller Karl-Vidar Lende eminente prestasjon i hovedrollen, gjør at Caligula er oppsetningen fra 2024 jeg vil huske lengst.

George Balanchine Jewels Den Norske Opera, Nasjonalballetten

Av danseforestillinger er pas de deux-en danset av Richardo Castellanos og Grete Sofie Borud Nybakken i Diamonds fra Balanchines Jewels på Den Norske Opera & Ballett det største enkeltøyeblikket. Som eksdanser og koreograf har jeg tenkt at jeg altfor ofte fokuserer for mye på teknikk, utførelse, koreografi og regi. Det er derfor spesielt gledelig at man av og til glemmer sitt kritiske oppdrag og bare nyter danserisk briljans: Duetten «blir kveldens ubestridte høydepunkt. Når ballett er på dette nivået både teknisk og emosjonelt, løftes kunsten», skrev jeg i min anmeldelse av forestillingen. Oppsetningen av Jewels var et løft for Nasjonalballetten. Balanchines koreografi fra 1967 er en moderne klassiker som har tålt tidens tann og som viser at god koreografi har evnen til å bergta publikum også i dag.

Thomas Jørstad-Pettersen Jakten på prinsessa Riksteatret

Det er gledelig at teater for barn tas alvorlig og at det også blir skrevet ny norsk dramatikk for yngre målgrupper. Det beste eksemplet på dette i 2024 var for min del en helt ny musikal, Jakten på prinsessa. Med et frydefullt overskudd fra ensemblet og med en leken og klar regi klarer oppsetningen å gi nytt liv til kjent eventyrunivers. Premisset om at «de levde lykkelig i alle sine dager» får her et skudd for baugen, og tidligere prinsesser som Askepott, Snehvit og Tornerose viser at de hadde større ambisjoner enn bare å bli gift og leve som kommende dronninger. Den unge prinsessa, spilt av Andrea Nymoen, er i denne fortellingen mer opptatt av «å finne seg selv» enn å gifte seg med en eller annen prins, til kongens store fortvilelse. Musikken er spenstig og har god fremdrift, og scenografien og kostymene er fargerike. Jakten på prinsessa er til tider så politisk korrekt og innenfor vår tids moralkodeks at man føler det noe påtvunget, og forestillingen har en uforløst avslutning og en ødeleggende pause. Men «regissør Lars Jacobsen gjort forestillingen så vital og så hysterisk morsom at man glemmer klisjéene og lar seg underholde nesten hele veien til ende», skrev jeg da jeg anmeldte den.