DARIO FO OG NORGE: Tidlig på 1980-tallet innledet friteatergruppen Familien Swane et unikt samarbeid med den italienske teaterkunstneren Dario Fo. Les historien bak forestillingen Den dagen da håret brakk.
ESSAY: Man går så langt fornuftens sko bærer – så hopper man. Elisabeth Leinslie skriver om Verdensteatrets nye verk Broen over Gjørme, som hadde premiere fredag på Henie Onstad Kunstsenter under Ultimafestivalen.
Teater Grimsborken har tatt fatt i et verk fra verdenslitteraturen, og ved hjelp av enkle virkemidler har de skapt en stilsikker bilde- og lydreise, skriver vår anmelder, Elisabeth Leinslie etter å ha sett Balladen Om Den Gamle Mannen av Teater Grimsborken, i Oslo.
Leo Preston tematiserer globalisering gjennom musikk, dans, sang, tekst og bilde. Sir Global Rights and His Wireless Crew er en forestilling å bli glad i, mener dance.no/scenekunst.nos anmelder, Elisabeth Leinslie, etter å ha vært på BIT Teatergarasjens festival Meteor i Bergen.
Enstad og Nilseng utfordrer seg selv, hverandre og publikum, i en frodig sirkusvarieté som bringer frem både humoren og sårbarheten i mennesket, mener vår kritiker, Elisabeth Leinslie. Hun har sett Lola and her red shoes dancing with Cirkus Polski på Black Box Teater.
-Nok et apokalyptisk epos fra Vinge og Müller. Et verk det er umulig å stille seg likegyldig til, enten man liker det eller ikke, skriver vår anmelder, Elisabeth Leinslie om Vegard Vinges seks timer lange versjon av Gengangere på Black Box Teater.
Hundre Værelser med Teater Joker er blitt en uklar forestilling hvor tegneseriemimen som form ikke alltid tjener konseptet, mener vår anmelder, Elisabeth Leinslie. Forestillingen hadde premiere på Det Åpne Teater denne uken.
Dead Diana: Decade er en kraftanstrengelse for både skuespilleren og tilskueren, men vi sitter allikevel tomme tilbake, skriver vår anmelder, Elisabeth Leinslie, etter å ha sett Kate Pendrys foretilling på Black Box Teater.
Brecht og Eislers gjennomført uironiske og politiske stykke Die Massnahme iscenesettes av Tore Vagn Lid i tråd med lærestykke-estetikken. Allikevel har Lid et eget uttrykk som styrker verket ytterligere. Stykket hadde premiere på Festspillene i Bergen onsdag. Les vår anmeldelse her!
-Verden er som en liten cornflakeseske. Med en liten død mus inni. Tapet på brystvorten, sier Lisa Lie i solo-produksjonen SKOGSUNDERHOLDNING – Talk Softly But Carry A Big Stick. Et overflødighetshorn av tekst og hendelser og eksistensielle spørsmål, mener vår anmelder, Elisabeth Leinslie.
Med utgangspunkt i jødenes historie i Norge, tar Barske Glæders siste produksjon Norsk Nok opp problemstillinger som overgrep, innvandring og rasisme. Dette er teater som fungerer både på et politisk og pedagogisk nivå, skriver vår anmelder, Elisabeth Leinslie, etter premieren i Oslo igår.
Levende Dukkers nye forestilling BallRom tilbyr noe så sjeldent som en performance for småbarn. Forestillingen står som en befriende motvekt til den sterke realisme- og eventyrtradisjonen vi har i norsk barneteater, skriver vår anmelder, Elisabeth Leinslie, etter premieren i Asker kulturhus i Akershus lørdag.
Fantastic Fours Bestialitetens Historie del 1 er et ambisiøst prosjekt i det de kaller serieteater, hvor første del virker uforløst, men samtidig er en lovende appetittvekker på hva vi har i vente fra dette debuterende kompaniet. Vår kritiker, Elisabeth Leinslie, så dem igår på Black Box Teater i Oslo
Samarbeidet mellom kunstnerne Mia Habib og Adva Zakai har resultert i en performance med høy kunstnerisk bevissthet. Den er politisk ladet, men provoserer nok ikke publikummet som kommer til Black Box Teater, skriver vår kritiker, Elisabeth Leinslie. The moon always wears a stone helmet hadde premiere på Black Box Teater i Oslo igår.
Stolene i teatrets amfi blir scenen; på et tidspunkt oppdager jeg at stolene beveger seg, lager lyder og kommuniserer; vennskap, nærhet, avstand. Heine Røsdal Avdal utforsker konvensjonene som ligger i teaterrommet ved å rette oppmerksomheten mot publikum. Vår kritiker, Elisabeth Leinslie, anmelder Some Notes Are på Black Box Teater i Oslo.