Dario Fo og Familien Swane

For en tid tilbake lånte skuespiller Liv Aakvik ut til Sceneweb.no deler av sitt arkiv fra tiden da hun var en del av Tramteatret (1976-1986). En kuriositet dukket opp i dette arkivet: teatergruppen Familien Swane og deres samarbeid med den italienske teaterkunstneren Dario Fo(1926- ).

Familien Swane bestod i begynnelsen av Tramteatrets Liv Aakvik, Terje Nordby og Helge Winther-Larsen, samt skuespillerne Thea Stabell, Sigve Bø og John Sigurd Christensen. Sigve Bø falt etter hvert fra, og Anders Rogg, Henrik Scheele og Frode Rasmussen sluttet seg til.

Deler av gruppen møtte Dario Fo i Holstebro i 1980 og skjønte allerede da at dette var mannen de skulle følge. Tre år senere fikk de til et samarbeid med kongen av politisk farse. Familien Swane ble dannet rundt dette samarbeidsprosjektet.

Fo hadde lest et synopsis av et utkast til et stykke skrevet av Terje Nordby. Stykkets tema var prostitusjon, som var ett hett tema i Norge sommeren 1983.

Dario Fo aksepterte et samarbeid på dette grunnlaget. Fo forteller selv, i en reportasje laget av NRK (se nederst), at dette var første gang han inngikk et samarbeid med andre kunstnere hvor hensikten var å arbeide med andres konkrete tekstutkast.

Den norske teatergruppen reiste til Venezia i desember i 1983, og i tre uker fulgte de Dario Fo og hans teater på turné i Nord-Italia. De møttes i pauser mellom Fos forestillinger. Han lærte dem om sin teaterfilosofi og sine arbeidsmetoder ved utviklingen av en tekst.

"Paradokset, vanskeligheten, den usannsynlige motsetningen, den uløselige og utrolige konflikten, det er forutsetningen for det spennende teatret."

(Dario Fo sitert i Terje Nordby: "Mirakelet på Bjølsen")

Terje Nordby glemmer manuset han skrev i Italia på en togstasjon i Nord-Italia. Han ender opp med å skrive noe helt nytt. I artikkelen Miraklet på Bjølsen. Tanker rundt et møte med Dario Fo i Norsk dramatisk årbok 1998 forteller han om skriveprosessen:

«Våren 1984 reiste jeg til Oslo og låste meg inne alene i en lånt leilighet for å skrive ferdig manuskriptet. […] Jeg satt på Bjølsen og skulle krone denne prosessen med norsk dramatikk av en helt ny ukjent type. Det ble for mye. Jeg var lammet. […] Plutselig fikk jeg en ubendig trang til å skrive et stykke likevel, et annet stykke. Jeg begynte å skrive mitt eget stykke, slik jeg lystet og uten tanke på å prestere noe annet enn det som jeg der og da syntes var interessant. Figurene begynte å leve sitt eget liv og jeg lot dem gjøre det. Det tok 24 timer inkludert matpauser. I ettertid skjønte jeg at jeg hadde lært av Dario Fo det viktigste noen har lært meg: Å gi opp å forsøke å skrive etter en viss standard, enten standarden er bestemt av publikum, et politisk program, teatersjefen, markedet, lommeboka, tidens smak, gruppa, kritikerne, Kulturrådet eller fascinasjonen for et dramatisk idol.»

I mars 1984 startet prøvene, og 28. mai var det urpremiere på farsen Den dagen da håret brakk. Erik Pierstorff anmeldte forestillingen i Dagbladet og var meget begeistret:

«Det er en så makaber humor i en så surrealistisk virkelighetsskildring at den må sies å betegne noe nytt i norsk teater. Den betegner en frihet i handlingsgangen som gir de enkelte skuespillere mulighet til å briljere i enkelte scener. Og de griper den begjærlig. Tilsynelatende beveger stykket seg efter frie assossiasjoner, men eftersom det skrider frem, tetner det til for så å løsne igjen i barokke opptrinn […] Jeg kan i farten ikke tenke på en forestilling i Norge hvor det komiske element har vært så fruktbart og så dristig brukt. […] De er begavete mennesker, men aldri har jeg sett deres talent komme så rikelig til utfoldelse. […] Det er klart dette ensemblet er så mye preget av folk fra Tramteatret at man ikke kan la være å tenke tilbake på «Deep Sea Thriller». Den ble sjelsettende for en utvikling i norsk teater. Det burde denne forestillingen også kunne bli, så mye som er nytt her i en annen feeling for mediet. Ingen som vil snakke med, kan iallfall være bekjent av ikke å ha sett «Den dagen da håret brakk».» (Dagbladet, 5. juni 1984)

NRK lagde en reportasje fra prosessen i Nord-Italia desember 1983 og prosessen i Oslo våren 1984. Denne samt videodokumentasjon av produksjonen finnes i Danse- og teatersentrums videoarkiv.

Artikkelen er hentet fra Scenewebs blogg etter avtale. Sceneweb.no er etablert av Danse- og Teatersentrum og har som mål å bevare, dokumenter og formidle norsk scenekunsthistorie.