Lovende takter fra Kloden og Kulturrådet

Forsinket rapport Siden september 2015 har en prosjektgruppe fra Norsk scenekunstbruk, bestående av prosjektleder Ådne Sekkelsten og prosjektkoordinator Eirik Willyson, utredet mulighetene for å opprette Kloden – et eget scenekunsthus for barn og unge i Oslo. Scenekunst var til stede på et oppdateringsmøte i september i fjor, der Kloden ble presentert som et flerbrukshus med følgende hovedfunksjoner: En profesjonell programmerende teaterscene for barn og unge, et faglig forum for utdannings- og forskningsmiljøer innen scenekunst, en arena for fritidsaktiviteter der barn og unge selv kan delta, og utleie av kontorplasser, øvingslokaler og flerbruksrom.

Målet med forprosjektet er å samle mest mulig informasjon om hva som skal til for å få et slikt hus på beina, og presentere resultatet i en rapport. Under forrige møte ble det annonsert at rapporten skulle være klar i november, men tidsfristen sprakk, og 13. februar inviterte prosjektgruppen til nytt møte på Kulturhuset.

Det er naturlig nok ikke så mye nytt siden sist, i og med at den egentlige presentasjonen av forprosjektet først kommer i form av rapporten, men én viktig nyhet får vi: Forprosjektet har fått støtte fra Oslo kommune til et halvt år til, og ny deadline for rapporten er satt til 8. juni.

Selv om det i utgangspunktet bør lyse noen varsellamper når et prosjekt blir et halvt år forsinket, framstår Kloden fremdeles ryddig og godt organisert. Prosjektgruppen ser ikke ut til å hvile på laurbærene, men bruker den ekstra tiden til å gå grundigere til verks. For eksempel har de realisert en av planene som ble presentert på møtet i september – å etablere kontakt med potensielle samarbeidspartnere. Oslo Teatersenter deltok på møtet med noen betraktninger om et eventuelt samarbeid, blant annet om det kan være aktuelt med samlokasjon, og om Kloden vil egne seg til å huse Teatersenterets årlige Rampelysfestival. Cirka Teater fra Trondheim var også tilstede, for å fortelle om sine planer om å lage et lignende hus i Trondheim, Cirka Scenefabrikk. Sistnevnte argumenterte for at to slike scener potensielt kan hjelpe hverandre opp og fram og samarbeide om produksjoner, selv om de ligger i hver sin by. Det foreligger ingen konkrete planer i noen av tilfellene – fremdeles har slike koalisjoner bare status som framtidige muligheter, avhengig av om dette prosjektet blir noe av, og hvordan det i tilfelle blir organisert – men jeg kan ikke forstå annet enn at det må være en styrke med konkrete navn i ryggen, som en del av en stadig fyldigere utredning av Klodens potensiale.

Møtet forløp ganske friksjonsfritt, og ifølge initiativtakerne har Kloden fått hovedsakelig positive tilbakemeldinger fra alle kanter. De er derfor optimistiske med tanke på at huset skal bli en realitet, men vil ikke ta noe på forskudd – fremdeles gjenstår konkrete avtaler om politisk og finansiell støtte, noe rapporten etter planen skal legge til rette for.

Forskningsmidler på trappene Dagen etter, tirsdag 14. februar, var det tid for enda et prosjekt som fremdeles befinner seg på mulighets-stadiet, da Kulturrådet inviterte til Innspillseminar på Nasjonalbiblioteket. Seminaret hadde den forholdsvis omfattende tittelen “Perspektiver på kunsten og kulturens plass i barn og unges liv”, og var gratis og åpent for alle, med innledere fra en rekke ulike fagfelt. Først ut var FoU-leder Jorunn Veiteberg med en orientering om bakgrunnen for seminaret: I løpet av 2017, sannsynligvis i andre eller tredje kvartal, skal det lyses ut midler til forskning på kunst for barn og unge. Satsningsområdene er ennå ikke definert, men sosiale medier, nye digitale plattformer og såkalt “deltakerkultur” er foreløpige omdreiningspunkter.

Disse temaene ble gjenspeilet av innlederne, som virket skreddersydde for Kulturrådets utgangspunkt. Gunnar Danbolt, professor i kunsthistorie ved UiB, snakket om nødvendigheten av at kunst for barn nettopp oppfordrer til deltakelse, ved å legge til rette for lek. Anja Nylund Hagen, stipendiat ved Institutt for medier og kommunikasjon ved UiO, fortalte om forskningsprosjektet hun er en del av, Sky og scene, et samarbeid med Institutt for musikkvitenskap, som handler om musikkstrømmetjenester og hvordan de brukes, også av barn og unge. Eivind Røssaak, førsteamanuensis ved Nasjonalbiblioteket, viste bilder og videoklipp fra utstillinger og prosjekter i Taiwan, med kunstverk og installasjoner der hele premisset var publikums aktive medvirkning.

Som siste innleder forsøkte Lisa Marie Nagel, stipendiat ved Norsk barnebokinstitutt og redaksjonsmedlem i Periskop, å oppsummere omtrent hvor forskning på kunst for barn og unge står i dag, og trakk blant annet fram at kunst for ungdom er forsket langt mindre på enn kunst for barn, og at feltet som helhet trenger flere tverrfaglige perspektiver. Dermed satte hun søkelys på noen av de iøynefallende utfordringene med Kulturrådets prosjekt: “Barn og unge” er langt fra en ensartet gruppe, og både eksisterende kunnskap og behovet for kunnskap om temaet “kunst og kultur for barn og unge er” spredt over en hel rekke fagområder som ikke nødvendigvis har så mye annet til felles.

Det er nok av fallgruver i dette landskapet, og det var derfor betryggende å høre at panelsamtalen som fulgte tok høyde for de viktigste. I panelet satt Jorunn Spord Borgen, professor ved Norges Idrettshøyskole, Boel Christensen-Scheel, førsteamanuensis ved HiOA, Tone Pernille Østern, professor ved NTNU, Elin Eriksen Ødegaard, professor og prodekan for forskning ved HiB og Viggo Vestel, forsker II ved Senter for velferds- og arbeidslivsforskning, HiOA. Et sentralt tema for panelsamtalen var behovet for å gå opp grensene for hva forskning på “barn og unge og kunst og kultur” er, ønsker å være og bør være. Spesielt ble det lagt vekt på nødvendigheten av mer tverrfaglig forskning, slik Nagel allerede hadde vært inne på; tverrfaglig både på tvers av de ulike kunstfeltene, men også mellom kunstfagene og andre fagfelt, som sosiologi, psykologi, antropologi og pedagogikk. Ødegaard og Østern tok begge til orde for at alle de aktuelle aspektene som spiller inn når barn opplever kunst må sees under ett, og inkluderes i overbyggende forskningsspørsmål. Christensen-Scheel mente det trengs en dypere forståelse av hva barne- og ungdomskultur er, at den ikke er en objektiv og enhetlig størrelse definert av barns natur, men at den styres av noe, ikke minst av voldsomme kommersielle krefter, og at det således bør undersøkes kritisk hvordan dette påvirker hva barna gjør og er opptatt av. Hun fikk støtte av Vestel, som understreket viktigheten av å differensiere mellom ulike rammemiljøer, og av å ta hensyn til de aktuelle barnas sosiale og kulturelle kontekst.

Fra tilhørerbenken framsto dette som et lovende utgangspunkt for Kulturrådets videre arbeid med å lage gode forskningsutlysninger. I tillegg tenker jeg at spørsmålene om hva barne- og ungdomskultur er og hvordan den arter seg i ulike sosiokulturelle og aldersbestemte grupper er minst like relevante for Kloden. Så langt har ikke disse problemstillingene vært fremtredende i prosjektgruppens kommunikasjon utad, men prosjektleder Ådne Sekkelsten var tilstede på seminaret, så det er grunn til å håpe at de blir berørt i det videre arbeidet.

Hvilke perspektiver Kulturrådet til slutt velger å vektlegge gjenstår også å se, til utlysningene kommer senest høsten 2017. På den tiden har vi kanskje også svaret på om vi får en egen Klode for barn og unge i Oslo?