Villet nedbygging, en styrt fagpolitikk?

Vi i ledelsen ved Institutt for musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo kjenner oss ikke igjen i beskrivelsen av studietilbudet ved instituttet som det kommer frem i debattinnlegget "Kunstmusikken og universitetet", men det er riktig at vi har utfordringer knyttet til rekruttering av studenter med interesse for «kunstmusikk». Bachelorstudentene ved Institutt for musikkvitenskap får en bred innføring i musikkhistorie i det første året av studiet. I tillegg har studentene praktiske fag der de kan velge klassisk satslære, hørelære og instrumentalundervisning på sitt instrument innen den sjanger de tilhører. Fra og med høsten 2023 har vi ønsket å styrke mulighetene for en teoretisk faglig fordypning i studiet andre året. For studentene som ønsker fordypning innen kunstmusikk, musikkanalyse og musikkhistorie tilbyr vi nå emnene Klassisk musikk; analyse og fortolkning, Opera Through the Stage Door, Film Music og Song Cultures Before 1600. I tillegg har vi faglige fordypningsgrupper innen musikkteknologi, musikkpsykologi og populærmusikkstudier.

Alle studentene får innføring i musikkhistorie, blant annet vestlig kunstmusikk, men den faglige fordypningen innen dette feltet er valgfritt. Studiene ved Institutt for musikkvitenskap er i stadig endring. De siste 40 årene har vi sett en utvikling av faget og våre ansatte har i dag en bred kompetanse både når det gjelder musikkmessig orientering og faglig forankring. Dette gjør at vi kan imøtekomme studentenes interesser innen musikkfaget. Fortsatt har halvparten av instituttets ansatte høy kompetanse innen europeisk klassisk musikk.

Musikkvitenskap ved UiO er mye mer enn vestlig kunstmusikk. Vi ønsker å tilby studentene en forskningsbasert, arbeidslivsrelevant og tverrfaglig utdanning. Kritisk refleksjon er noe av det viktigste vi kan utstyre våre studenter med, og hvilket musikalsk materiale vi bruker er ikke alltid avgjørende. Tidvis kan det lønne seg å jobbe tettest opp mot musikken studentene lytter til. Her er konkurransen mellom ulike sjangre veldig ulik sånn den var for 40 år siden. Temaer som kjønn, globalisering, mangfold, politikk, teknologi, industri og nasjonalisme konkurrerer med de mer tradisjonelle temaene knyttet til analyse og fortolkning av musikken.

Alle universiteter og høyskoler som tilbyr musikkutdanning i Norge melder inn en dalende interesse for klassisk musikk. Musikkvitenskapens fagfelt har blitt bredere, og flertallet av studentene våre velger fordypning i populærmusikkfeltet. Dette kommer også av at det er denne sjangeren de selv utøver. Mange av instituttets ansatte har bred kompetanse innen det klassiske feltet. Sist høst ble det også ansatt en ny vitenskapelig ansatt i full stilling med klassisk musikkhistorie som sitt spesialfelt. Vi vil også vise til et EU-finansiert forskningsprosjekt innen musikkhistorie med seks ansatte, som gjør dette til et levende forskningsfelt på instituttet.