Førsteamanuensisene Peter Edwards og Nanette Nielsen ved Institutt for musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo svarer her på professor Erling Guldbrandsens kritikk av studietilbudet ved instituttet.
Kunstmusikken lever! Også på Universitetet i Oslo
“[H]istorie skrives og tolkes og skapes i dag, ut fra nåtidens ståsted, ved nåtidig fortolkning, lytting og spilling. Musikkhistorie er aktualisering i nåtid, den er ikke passé. Historisiteten er ufrakommelig, ved alle ting.” Dette skriver professor Erling Guldbrandsen i et innlegg på Scenekunst.no, og det er vi enige med ham i, men ellers er Guldbrandsen mildt sagt selektiv i sin skildring av kunstmusikkens vilkår ved Institutt for musikkvitenskap (IMV) ved Universitetet i Oslo (UiO). Det er flott at det trekkes oppmerksomhet mot viktige faglige diskusjoner og undervisning på UiO. Engasjementet er betryggende, og interessen for musikkhistorie, filosofi, estetikk og kunstmusikk er svært velkommen! På IMV er det flere av oss som jobber innenfor disse områdene. For de som ønsker det, kan man besøke studienettsidene for å se hvordan studietilbudet faktisk ser ut. Hva vil det si å studere musikkvitenskap i Oslo i dag? Ved IMV er kurstilbudet akkurat så mangfoldig som studentenesom velger å studere faget er. Programmets utvikling har dynamisk gjennom tid fulgt de studenter vi mottar og harmonisert seg med de interesser våre studenter har. I dag kan studenter lære teknikker, teori og metoder innen – for eksempel – musikkanalyse, musikkhistorie, musikkfilosofi, musikkognisjon og musikkteknologi. Når forskningsbasert undervisning gir studentene mulighet til å engasjere seg på tvers av etablerte grenser, da er det ikke langt fra for eksempel musikkteknologi til kunstmusikk. Den musikalske opplevelsen er mangfoldig, og IMV er oppmerksom på dens mange fasetter. Blant mange aktiviteter ved IMV som ikke kommer med i Guldbrandsens kritikk, kan det nevnes et svært ettertraktet og prestisjefylt ERC-prosjekt innen middelaldermusikk (“Musical and Poetic Creativity for A Unique Moment in the Western Christian Liturgy c.1000-1500”), ledet av en av verdens ledende forskere på tidligmusikk, som er ansatt hos oss. Som følge av dette har instituttet opprettet et nytt studietilbud om sangkulturer før 1600 som blir undervist i av forskere fra prosjektet. I sommer arrangerte vi en stor internasjonal konferanse om musikkestetikk, der mange doktorgradsstipendiater og studenter var involvert. Kunstmusikk stod sentralt. I skrivende stund publiseres IMV/RITMO-forskeres artikler i Music & Science fra en prisbelønnet forskningskonsert - MusicLab Copenhagen med Den Danske Strygekvartet (DSQ) - der musikkpsykologer, musikkhistorikere, musikkfilosofer og musikkteknologer har jobbet sammen for å avdekke viktige aspekter av opplevelsen av kunstmusikk. Den tverrfaglige forskningen er historisk og analytisk informert, bygget på både fortolkning og forståelse av verker og fremføring, og den henter kunnskap fra estetikk og fenomenologi. Mange aspekter av dette arbeidet diskuteres med studentene i undervisningen på IMV. Vi har også et årlig samarbeid med Ultima: Oslo Contemporary Music Festival, der mange av våre studenter bidrar (og flere tidligere studenter har til og med begynt å jobbe hos Ultima). Vi har hatt et nært samarbeid med Operaen der studenter har tatt del i intensive workshops og kommet tett på hele prosessen med å lage en oppsetning, der tolkning og framføring av operaer har stått sentralt. Kurset - ‘Opera Through the Stage Door’ - ble midlertidig satt på pause på grunn av pandemien, men det er planer om å gjenoppta tilbudet, da det var svært populært. Kunstmusikkens estetiske omfang og påvirkningskraft er også sentralt for kurset ‘Film Music’, hvor studenter kan fordype seg i et århundre med analyse og fortolkning av det kraftfulle samspillet mellom lerret og lyd. Samarbeidet med Stavanger Symfoniorkester er pågående. Listen fortsetter. Vi, og andre, veileder flere masterprosjekter med historiske og estetiske temaer, og det er flere doktorgradskandidater innen estetikk og historie nå enn på lenge. De som ønsker det kan klikke seg inn på all forskningen som blir produsert ved vårt institutt - der er kunstmusikken godt representert. Populærmusikk har også blitt et fokusområde for historieforskning, og metodene som brukes strekker seg ofte på tvers av sjangre. Dagene med tydelige sjangerskiller er heldigvis forbi. Dette betyr ikke at vi ikke skal fordype oss i musikk fra bestemte sjangre, men det finnes mange gode grunner til å åpne opp den vestlige kanon for ulike typer musikk og musikalske praksiser. Vi kan selvfølgelig ikke undervise i all musikk gjennom faget musikkhistorie, men studentene blir godt rustet i kritisk tenkning, analyse, tolkning og en rekke andre metodologiske tilnærmingsmåter. Dette gjør dem i stand til å utvikle ny forståelse og kunnskap om et uendelig mangfold av musikk, noe som går langt utover det som kan dekkes i løpet av en bachelorgrad. Studentene våre er nysgjerrige på et bredt spektrum av musikk og ivrige etter å tenke nytt og kritisk når de møter nye uttrykk, ikke minst innen det mangefasetterte historiefaget. Dette er bra, og det er mer nødvendig i dag enn noensinne. Så, jo: Kunstmusikken lever! Også på Universitetet i Oslo. Men – som begreper flest – har også dette begrepet utviklet seg. På IMV er begrepet kunstmusikk noe som nok kan anses å være mer inkluderende enn det kanskje var for 30-40 år siden. Denne musikken – og vår forståelse av den –står ikke stille, men byr bestandig på nye estetiske og kreative muligheter i oppføringspraksis, i forskjellige samfunnsmessige kontekster, i forskjellige medier og som en musikalsk respons til en verden i kontinuerlig utvikling. Endringsdyktige forskere vet at forståelsen av kunstmusikk også bør utvikles i takt med tiden taktfullt side om side med det publikum som opplever musikken. Stadig flere peker på estetikkens betydning, evnen til å tolke og skape engasjement - noe vi lærer gjennom kultur og kunstneriske uttrykk - som avgjørende i dagens verden, i møte med de monumentale utfordringene vi står overfor. Det finnes utallige eksempler på hvordan kunst og kultur har spilt en viktig rolle i krisetider gjennom historien. Vi har mye å lære. Kunstmusikk er levende samtidsmusikk som har en spennende fortid, nåtid, og framtid. Også på Universitetet i Oslo.
Nå er kunstmusikken og musikkanalysen, musikkhistorien og musikkfilosofien krympet, redusert og nesten fjernet fra studieplanen og studieprogrammet på UiO, litt etter litt, bit for bit, år for år.