Med tegnspråk i sentrum

Innlegget til Hilde Haualand som ble publisert på Scenekunst.no 21. april løfter sentrale spørsmål for Teater Manu: språk, eierskap og hvem teatret er til for. Det er en viktig diskusjon, og vi tar den på alvor. Samtidig er scenekunst et kunstnerisk rom der det gjøres valg som kan oppleves ulikt og hvor ikke alle opplever det samme. Dette fritar oss ikke for ansvar – tvert imot er det en påminnelse om hvor viktig det er å arbeide kontinuerlig med språk, formidling og tilgjengelighet. Det er en alvorlig kritikk å hevde at døve publikummere får mindre ut av en tegnspråklig forestilling enn hørende. For Teater Manu er det et grunnleggende premiss at norsk tegnspråk skal være bærende på scenen og at skuespillerne og så mange som mulig i produksjonen, er døve kulturarbeidere med tegnspråk som førstespråk. I forestillingen De sistestår fem døve skuespillere på scenen. Som i alle teatrets oppsetninger er det skuespillernes tegnspråklige tyngde og kompetanse som står i sentrum for språkarbeidet. Stemmeskuespilleren på siden følger dem, ikke omvendt. De siste årene har Teater Manu økt antallet døve ansatte og medvirkende, og vi arbeider aktivt for å utvikle flere døve skuespillere, dramatikere, scenearbeidere og regissører. I 2021 hadde teatret én fast ansatt som var døv. Fra høsten vil det være sju, og da vil det for første gang være to døve og tegnspråklige i teatrets øverste ledelse. Samlet sett har det aldri vært flere døve involvert i alle sider av Teater Manus virksomhet enn i dag. Vår erfaring er at teatret i denne perioden har blitt mer tilgjengelig, mer tilstedeværende og har tettere dialog med et bredt tegnspråklig miljø over hele landet. Teater Manu tilbyr i dag et større og mer variert program enn tidligere og har styrket kontakten med døveforeninger, barnehager og skoler gjennom våre oppsøkende prosjekter som Manu Mini, Manu Talk og Novelleforestillingene. Vi jobber for at flere barn, unge og voksne som bruker tegnspråk skal oppleve teatret som en relevant og tilgjengelig møteplass. Denne bredden er en viktig del av vårt samfunnsoppdrag. Det er derfor underlig å lese at vi bør gi teateret «tilbake» til noen. Vi jobber hardt for at Teater Manu skal være et teater som alle døve og tegnspråklige i Norge føler er «deres» teater. Samtidig er det naturlig at det finnes ulike syn på hva et tegnspråklig teater skal være og hvordan det best kan utvikles videre. Teater Manu skal både forvalte en sterk tradisjon og være et sted for kunstnerisk utvikling. Vi lytter til tilbakemeldingene som kommer, også til kritikken av De siste. Ved siden av interne evalueringer av alle produksjoner, inkluderes eksterne innspill i det løpende arbeidet med å utvikle teatret. Konstruktiv kritikk gir oss mulighet til å forbedre oss og identifisere områder vi må jobbe spesielt med. Vårt mål er det samme som alltid: Teater Manu skal være en sterk, relevant og tilgjengelig scene for tegnspråklige – nå og i fremtiden.