Løpende Wagner

Som så mye annet ble årets opprinnelige Wagner-festspill i Bayreuth, som skulle åpnet 25. juli, avlyst. Festivalen skulle blant annet by på en ny versjon av hele Wagners Nibelungenring med den norske regissøren Stefan Herheim i spissen og to norske sangere på scenen: Lise Davidsen som Sieglinde i Valkyrien og Elisabeth Teige med Bayreuth-debut som Gutrune i Götterdämmerung. Davidsen debuterte samme sted i fjor og ble invitert tilbake – en stor anerkjennelse i denne konteksten. Herheims nye Ring skal være utsatt til 2022.

Årets alternative Bayreuth-festspill har blant annet vist filmversjoner av Wagner-operaer utendørs i parken rundt Festspielhaus. Men festivalen, som ledes av Richard Wagners oldebarn Katharina Wagner, har også benyttet avlysningen til å vise seg fra nye sider. Som de fleste tyske musikkfestivaler med respekt for seg selv, har den et diskursprogram, og som en del av dette hadde festivalen bestilt en ny, halvtimes videokomposisjon av Simon Steen-Andersen – en dansk komponist som har jobbet tett med flere norske musikere og også har vært gjestelærer i komposisjon i Oslo. Da den ordinære festivalen måtte avlyses, fikk Steen-Andersens prosjekt tilgang til flere musikalske og tekniske ressurser, og resultatet ble et videoverk som med en samtidig vri på Wagners Ring har fått navnet “The Loop of the Nibelung».

Masseproduksjon Festspillene i Bayreuth er normalt i tett kontakt med samtiden – både gjennom regissørene de inviterer og gjennom andre kunstuttrykk på programmet. Da jeg skrev fra Bayreuth for Klassisk musikkmagasin i 2013, hadde skulptøren Ottmar Hörl strødd hundrevis av halvmeterhøye gummiversjoner av en dirigerende Richard Wagner rundt i parken som omgir Festspielhaus. De små figurene var i klare farger og i en størrelse som minnet om hagenisser, der de insisterende dirigerte de besøkende som spaserte mellom dem. Det store antallet var en fin kommentar til det opphøyde og selvforherligende som finnes både hos hovedpersonen selv og i ettertidens fremstillinger av ham, i tillegg til musikkhistoriens generelt romantiserende tilnærming til det unike kunstnergeniet. Turistindustrien og suvenirsalget som omgir festspillene, spøkte også i bakgrunnen – man kunne, og kan stadig, bestille sin egen Wagner på kunstnerens nettside.

«The Loop of the Nibelung” er et mer musikk- og verknært samtidsuttrykk. Steen-Andersen tar oss med til baksider og innsider av det legendariske operahuset på den grønne høyden. For alle som liker seg backstage, i kroppen og blodårene til et scenehus, er allerede det en bonus. Men prosjektet gjør også Festspielhaus til et instrument og en scenografi for en (veldig) fragmentert og komprimert versjon av Wagners Ring.

Tostemt videospill Metoden er hentet fra et stedsspesifikt verk Steen-Andersen lagde i 2009, Run Time Error, som han senere har laget nye versjoner av i andre sammenhenger. Tittelen er en feilmelding som opptrer i programvare om feil som skjer mens programvaren kjører. I første versjon ble verket framført live av komponisten selv med to joysticks som kontrollerer et stereo lydspor og en dobbel videoprojeksjon, begge innspilt på forhånd. På videoen følger kamera komponisten som med mikrofon i hånden løper, opp og ned trapper, rundt hjørner, gjennom dører og ned i kjellere i en bygning i Brussel. På veien spiller han på arkitekturen rundt seg og på ting og tang han løper forbi eller finner i krokene, og mikrofonen fanger inn lydene.

Produksjonen av video- og lydsporene følger et sett med dogmer: Bare gjenstander som finnes på det aktuelle stedet, kan brukes, hvert objekt eller instrument kan bare brukes én gang, og det må være tilsynelatende kontinuitet, en kjedereaksjon, mellom alle lyder og handlinger.

Dramaturgisk er ideen enkel – vi følger en lineær kjede av hendelser, en irreversibel rekke av årsaker og virkninger som samtidig tar oss med på reise gjennom ulike fysiske rom og nivåer i en bygning. Litt som å se på noen spille et videospill, bare i mer konkret versjon. Og når komponisten selv framfører verket, ser publikum på et vis nettopp det.

Run Time Error at HotelBICH, Brussel (2009)

Tomhet og risiko Men prosjektet er også tydelig kompositorisk og musikalsk. Vi kan både se og høre at hendelser og lyder på ferden er forberedt. Dramaturgien har tempo, retning, materialitet, det skjer få ting, mange ting, kjempemange ting, ingenting, noen ting som er planlagt og noen ting som kanskje ikke er det. Den etter hvert tostemte videoen kan minne om en tostemmig invensjon med tema, omvendinger og augmentasjoner. Forløpet har også en enkelhet eller tomhet som spiller på hvordan musikk kan forstås som tom og på ett plan taus, hvis man bare tenker på den som en kjede av abstrakte lyder.

Samtidig, mens komponisten løper, kan vi som publikum stadig kjenne på risiko – kanskje ikke for total kollaps, men en type risiko som kan minne om den som følger med å lytte til levende, komponert musikk. Og for å realisere alt, stable opp rekkene av objekter som etter hvert skal sprette ned trapper eller falle som dominobrikker, må det planlegges – komponeres – og flere mennesker må samarbeide om utførelsen, ikke minst kameramannen som kontinuerlig må henge på slep etter komponisten som indirekte også iscenesetter komponistrollen ved å caste seg selv som fortropp.

I Festspielhaus går det gjennom smale og brede dører og korridorer, rundt hjørner, opp og ned trapper og ut på tak, det synges i porttelefoner og scenemaskineriet kjører. På lynvisitt i arkivet får vi høre Kirsten Flagstad snakke engelsk, og orkestermusikere og sangere fyrer av Wagner-samples på ventede og uventede steder – men, vil jeg tippe, på dramaturgiske punkter i den halvtimes lange loopen som på en eller annen måte korresponderer med gamle Richards 16 timer lange ring.

The Loop of Nibelung ligger åpent tilgjengelig på nett for publikum i hele august. Klikk på bildet under for å komme til visningssiden. En utvidet versjon er planlagt på en av prøvescenene i Bayreuth i 2021.