Boikott og samarbeid på Kilden

28. november avlyste Kristiansand symfoniorkester (KSO) og Kilden teater og konserthus halvparten av en lenge planlagt konsert. Den russiske pianisten Andrei Korobeinikov, som er bosatt i Frankrike, skulle spille Sergej Rakhmaninovs andre pianokonsert, men Kilden avlyste da de fikk vite at Korobeinikov også har spilt konserter i Russland etter invasjonen av Ukraina. Ifølge Aftenposten har Korobeinikov søkt om statsborgerskap i Frankrike og har opptrådt på støttekonsert for ukrainske flyktninger der. Korobeinikovs far skal være ukrainsk, og han mener selv at han er nødt til å spille i Russland for å tjene penger for sin kreftsyke mor Korobeinikov måtte reise hjem igjen, men KSOs sjefdirigent, litauiske Julian Rachlin, er også sjefdirigent i Jerusalem Symphony Orchestra i Israel. Orkesteret ble grunnlagt som et kringkastingsorkester allerede på slutten av 1930-tallet, og da staten Israel ble grunnlagt i 1948 ble det videreført som et nasjonalt radioorkester før det ble utvidet og fikk navnet Jerusalem symfoniorkester på 1970-tallet. Orkesteret drives i dag av en stiftelse og er i hovedsak finansiert av den israelske staten og Jerusalem by. Krigene i Ukraina og i Palestina er ulike, men begge krigene har møtt stor fordømmelse internasjonalt. Norge er blant landene som har fordømt en rekke av både Russlands og Israels krigshandlinger. Den internasjonale straffedomstolen har utstedt arrestordre både på Vladimir Putin og Benjamin Netanyahu for krigsforbrytelser, sistnevnte er også etterlyst for forbrytelser mot menneskeheten. Når Kilden avlyser en konsert med en russisk pianist fordi han jobber i Russland, kan man lure på hvorfor kunstnere som er aktive i Israel ikke får den samme behandlingen. På spørsmål om begrunnelsen for at Kilden valgte å avlyse konserten med Korobeinikov, svarer direktør i Kilden Harald Furre at dette er et krevende landskap. «Vi tok en tydelig avgjørelse om Russland kort tid etter storskalainvasjonen av Ukraina i februar 2022 og har fulgt dette konsekvent siden det. Det går på at vi ikke ønsker velkomne kunstnere som er aktive i dagens Russland, men vi ønsker ikke å boikotte russisk kulturarv. Putin får ikke ta eierskap til den. Vi har også russiskfødte kunstnere i Kilden som ikke virker i Russland i dag. Her finnes det også menneskelige hensyn. I Kilden er vi kjent med at Korobeinikov har en far fra Ukraina og en kreftsyk mor i St. Petersburg. Vi vet også at han har bidratt til en støtteaksjon for Ukraina, men vi må ha en konsekvent linje, og grensen går på kunstnere som er aktive i dagens Russland.» Men forstår du at det kan virke som dere setter en krig over en annen? Gjelder disse retningslinjene bare én konflikt?

- Kilden har hatt et eget arrangement for å markere omtanken for alle som lider i konflikten mellom Israel og Hamas, men vi har fulgt retningslinjene for bransjen som ikke går på å sanksjonere mot israelske kunstnere eller mot kunstnere med sympati for Hamas. Jeg har full forståelse for at det er mange som har meninger og sympatier for Israel og Palestina, begge synene er til stede i debatten, jeg mener selv at konflikten på Gaza er mer kompleks enn den i Ukraina, og vi har ikke retningslinjer for å boikotte kunstnere som er aktive i Israel, det har heller ikke vår bransjeorganisasjon NTO.

Etter invasjonen av Ukraina i 2022 lagde NTO et sett med prinsipper for bruk av boikott med anbefalinger for hvordan institusjonene skulle forholde seg til en eventuell boikott av Russland. Der understrekes også punktet om russisk kulturarv og kunstnerisk kanon, og det står at de ikke «tar til orde for boikott av enkeltkunstnere som livnærer seg av sitt kunstneriske virke uavhengig av den russiske stat, så lenge utøveren ikke aktivt representerer Russland eller russiske interesser.» På spørsmål om prinsippene og hvorvidt de burde omfatte flere konflikter, svarer direktør i NTO, Morten Gjelten at situasjonen som oppstod etter invasjonen av Ukraina var særegen, og medlemmene ba da selv bransjen om å samle seg. NTO hegner om autonomi og ansvar, og det er opp til institusjonene å ta egne valg. «I denne konkrete og særegne situasjonen lagde vi disse retningslinjene med en dobbel hensikt hvor vi også fortalte hva vi ikke skulle blande oss i. Vi tok tidlig stilling til at vi mente det var riktig å fortsette å bruke den felles kulturarven. Konklusjonen til Kilden ligger i en gråsone, og de følger sine egne styrevedtak.» Gjelten sier at det ikke er aktuelt å lage flere retningslinjer for boikott og at medlemmene må ta stilling til sakene fra gang til gang.