– Kanskje er dette Den kulturelle skolesekken på sitt viktigste, skriver Hilde Halvorsrød. Forestillingen “Myke øyne” på Showbox lot publikum oppleve på kroppen hvordan det er å være innesperret.
Er kollektivt utviklede tekster like forskjellige som kollektivene de kommer fra? Chris Erichsen har vært på to utgaver av Dramatikkens hus´ arrangementsserie om kollektivt skrevne teaterforestillinger – og savner mer analyse og refleksjon.
Med sitt Foldalske Sørgespill bruker skuespiller Harald Kolaas karakteren Vilhelm Foldal fra Ibsens John Gabriel Borkman som forelegg for en lang (og noe stusselig fremstilt) selv-iscenesettelse. Rapport fra den beinharde tilskuerbenken: Anette Therese Pettersen.
– Fallgruvene er mange når man skal formidle komplekse tema til barn. Dette stykket unngår de aller fleste, men fremstillingen av krig og døden er problematisk. Hilde Halvorsrød har sett scenekunst om flyktninger i Den kulturelle skolesekken i Asker.
– Den uforutsigbare bruken av rommet, for ikke å snakke om det fabelaktige lydlandskapet, kunne rett og slett ikke vært bedre. Men selv ikke her inne slipper små barn presset om å være bittesmå ungdommer. Hilde Halvorsrød har vært mørkemodig på Showbox.
Både på svensk og norsk side av Sápmi handler den nye dramatikken for tiden om gruvedrift. – Begge forestillingene synliggjør at dette ikke er spørsmål som kun berører ett sted, én bygd, eller ett lokalsamfunn, skriver Ragnhild Freng Dale.
– Det sies at en dårlig generalprøve gir en god premiere. Dette var generalprøvenes Donald Trump, skriver Kate Pendry. Vi gjenpubliserer skuespiller Kate Pendrys dagbok (engelsk) fra prøvene til forestillingen “America Ep. 2 – Psychopatriot” på Dansens Hus.
“America – Ep. 2 Psychopatriot” er ingen danseforestilling, og likevel gjennomsyres alt, selv replikkene, av en dansemessig tankegang, skriver Chris Erichsen.
– Agder Teaters forestilling Anne Franks søsken formaner om medmenneskets plikt og mulighet til å utgjøre en forskjell. Men forestillingen tar ikke høyde for at tilskueren selv faktisk kan tenke, skriver Anette Therese Pettersen.
– I’m glad we’re making a thing of beauty. It seems like the right response. Vi gjenpubliserer skuespiller Kate Pendrys dagbok (engelsk) fra prøvene til forestillingen “America Ep. 2 – Psychopatriot” på Dansens Hus.
– Jeg holder ikke ut tanken på å sitte i Elvisparykk og lamé og vite at Donald Trump er valgt til president i USA, skriver Kate Pendry. Vi gjenpubliserer skuespiller Kate Pendrys dagbok (engelsk) fra prøvene til forestillingen “America Ep. 2 – Psychopatriot” på Dansens Hus.
Eirik Fauskes nye forestilling “Live – Sorgarbeid” er vakker og foruroligende, men går seg fast i sin egen idé, skriver Chris Erichsen.
14. november reiste Danse- og teatersentrum med en norsk delegasjon til CINARS i Montreal i Canada. CINARS er en messe for internasjonal promotering av dans og teater som arrangeres annethvert år. I 2016 reiser den norske delegasjonen under overskriften «Nordics Combined» sammen med samarbeidspartnere fra Danish Arts Agency, Swedish Arts Council, Dance Info Finland og … Les mer
Norsk Skuespillerforbund går til rettssak mot Det Norske Teatrets innføring av søndag som spilledag, i følge en pressemelding. Teatret svarer at søndagsforestillingene er kompensert med mer helgefri enn tidligere.
– Sibylle Bergs tekst maler frem en hovedperson som er reflektert og destruktiv samtidig, skriver Anette Therese Pettersen om “Og nå: verden!” på Oslo Nye Teater.
– Inspirasjonen fra horror-sjangeren løfter fram nyanser i stykkets alvorstunge temaer, skriver Tora Optun om Roland Schimmelpfennings scenetekst “Kvinna frå før” ved Sogn og Fjordane Teater.
– Det er som om ensemblet insisterer på at det er poetisk, det vi utsettes for. Judith Dybendal har sett “Løperjenten (rekonstruert)”.
– Visuelt sterkt, men tar ungdommene referansene? Hilde Halvorsrød har sett forestilling i Den kulturelle skolesekken om jenter som hopper på ski, og måtte hjem og google.
Hvilken betydning kan teater ha for den som mangler alt? Det siste halve året har skuespiller og instruktør Mariken Lauvstad laget en forestilling sammen med innsatte i fengselet Pollsmoor Prison i Sør-Afrika. Her skriver hun for Scenekunst.no om prosessen.
– I begynnelsen er scenografien urokkelig, som bevisstløse fulle folk eller småbarn, den nekter å samarbeide. Selvfølgelig handler det mer om oss enn om den. Vi har fått viderepublisere skuespiller Kate Pendrys dagbok (engelsk) fra prøvene til forestillingen “America Ep. 2 – Psychopatriot” på Dansens Hus.