– Carte Blanche har vært i Bergen i så mange år og er bergensk. Nå føler vi oss egentlig litt verdiløse og uviktig. En sånn følelse bør man ikke gi til noen som føler seg hjemme et sted, sier Carte Blanche-sjef Hooman Sharifi til Bergensavisen etter at det i går ble klart at Sentralbadet skal selges til høystbydende.
- Vi føler oss verdiløse
Som vi skrev her på scenekunst 12. mars var det endelig håp om at den fortvilte lokaliseringssituasjonen for BIT Teatergarasjen og Carte Blanche gikk mot en løsning som var perfekt for alle parter: En mulighetsstudie som kostet kommunen 400.000 kroner pekte på det gamle, nå nedlagte Sentralbadet. Løsningsforslaget innebar bl.a. hovedscene for BIT med plass til 600 publikummere, en biscene med plass til 100, prøvestudio for Carte Blanche og flerbruksrom for BIT, prøvelokaler for Den Nationale Scene samt kafé med takterrasse på 300 kvadratmeter, med utsikt mot Askøy.
Kommunens ønske er i utgangspunktet at Staten går inn som eier av Sentralbadet og i sin tur leier lokalene ut til BIT, Carte Blanche og DNS. Men et møte i går mellom byrådsleder Martin Smith-Sivertsen, kulturbyråd Helge Stormoen og kulturminister Thorhild Widvey førte ikke til noe. – Kulturministeren var klar på at dette måtte sees i forhold til budsjetter og planer – at det ikke kunne fikses over natten. Dermed vil det gamle bystyrevedtaket om å selge Sentralbadet, bli effektuert, sier Helge Stormoen til Bergens Tidende.
Tragedie eller farse Og dermed ruller tragedien – eller farsen – videre. BIT Teatergarasjen står uten egne lokaler på sjuende året. Carte Blanche har frist til neste år med å finne et nytt lokale og må trolig flytte fra Bergen i 2018 hvis det ikke dukker opp en ny, bombesikker løsning. Ulike løsningsforslag har kommet og gått. BIT selv har tatt ansvar og brukt nærmere fem millioner kroner på prosessen, som altså har stoppet opp i vakumet mellom det offentlige og det private.
- Spillet rundt Sentralbadet har utviklet seg til en regelrett skandale, sier BIT-sjef Sven Åge Birkeland til BT. Han er likevel ikke villig til å gi opp: - Dette er en for god idé til at vi gir slipp på den. For Bergens skyld vil vi ikke gi opp. Da får vi heller bytte ut politikerne. For dette er veldig kortsiktig tenkning, sier han. – Hadde det vært vilje og samhold på det lokale politiske nivå, ville man sett at det her vil rase inn statlige kroner gjennom 30 år hvis BIT og Carte Blanche får leie seg inn i Sentralbadet. Her snakker vi om hundrevis av millioner kroner totalt sett som kunne tilfalt Bergen og bergenserne, og gitt byen et profesjonelt og høyrenommert kulturtilbud.
Kulturredaktør Hilde Sandvik i BT kaller salget av Sentralbadet ”å tisse i buksa for å halde seg varm”. Høyrebyrådet i Bergen har skjøvet Staten foran seg og nærmest kalkulert med hjelp. Men så enkelt er det ikke, svarte antakelig Widvey da hun fikk problemstillingen presentert.
Kulturpolitisk val ”Først og fremst er varselet om sal av Sentralbadet eit kulturpolitisk val”, skriver Sandvik. ”Nok ein gong går Bergen kommune frå løfta dei gav Teatergarasjen i 2008 om at teateret, som har vore ein av dei mest sentrale kulturinstitusjonane i Bergen i 30 år, skulle få nytt bygg då det gamle vart rive. Inn i det nye bygget skulle ein få følgje av ein like sentral institusjon, Carte Blanche, Noregs einaste statsfinansierte samtidsdansensemble. Eit ensemble som deler seg mellom Bergen, Noreg og verda. Som speler i Operaen i Oslo – men leiger krypinn i Studio Bergen – eit bygg dei må ut av i 2018.”
BIT og Carte Blanche har mottatt mange rosende ord. Tidligere byrådsleder, nå næringsminister Monica Mæland, gikk så langt som til å omtale BIT som ”en del av Bergens kulturelle grunnmur”.
Hilde Sandvik trekker sammenlikningen med en annen lokal institusjon og del av byens kulturelle grunnmur; fotballklubben Brann, som hadde en katastrofal sesong i fjor da de rykket ned fra eliteserien til første divisjon: ”Om Brann hadde vore forvist frå Stadion og måtte spele alle heimekampar på Krohnsminde, ville det ha skapt oppstand. Og Brann har aldri vore i nærleiken av nivået til Carte Blanche, nasjonalt og internasjonalt, langt mindre i desse dagar,” skriver Hilde Sandvik.