Ubesvarte spørsmål om Kulturrådet

Kulturrådets direktør prøver å parkere oss. Hun omtaler spørsmålet om hvordan Kulturrådet ivaretar armlengdesoppgavene som en gammel debatt som i alle fall hun har lagt bak seg. Dette går fram av hennes kommentar på Scenekunst.no 18. februar. Hennes svar er lite tilfredsstillende. Viktige spørsmål om Kulturrådets doble rolle i kulturpolitikken står fortsatt uten svar. Vi synes rett og slett ikke at hvor lenge et spørsmål har vært diskutert er et særlig godt argument. Gode argumenter er de som er egnet til å opplyse saken som diskuteres.

Vi mener at Danielsens svar er en avsporing av det vi faktisk peker på. Debattinnlegget vi hadde på trykk i Klassekampen 17. februar går ikke inn på spørsmålet om deling av Kulturrådet i to eller flere selvstendige organisasjoner slik Danielsen skriver. Det vi ganske enkelt peker på er at armlengdesoppgavene og direktoratsoppgavene Kulturrådet forvalter er grunnleggende forskjellige og følger ulike prinsipper i den demokratiske oppbyggingen av kulturpolitikken. Dette synet deler vi med utredningene Danielsen refererer til. Vi mener derfor at det burde være tydelig hvilke deler av Kulturrådets administrasjon som behandler saker som sekretariat for de kollegiale organene og hvilke deler av administrasjonen som er satt til å følge opp politiske beslutninger. Tydelighet er viktig her fordi armlengdesprinsippet sikrer legitimiteten til de tildelinger som gjøres i de kollegiale organene.

Danielsen ser på sin side ut til å mene at administrasjonens ulike oppgaver ikke er av forskjellig art. Hun ser også ut til å mene at det verken er behov for å skille dem fra hverandre eller å synliggjøre overfor omgivelsene hvor i organisasjonene de ulike oppgavene ivaretas. Her stadfestes det i stedet at Kulturrådet allerede er et direktorat. Vi lurer derfor på når, hvordan og av hvem dette ble bestemt, og hvorfor det ikke går fram av Lov om Norsk kulturråd.

Vi registrerer at Danielsen opplyser om at omorganiseringen av Kulturrådet har vært en prosess preget av involvering. Vi finner det derfor nødvendig å formidle at vi som medlemmer av Utvalget for Statens kunstnerstipend ikke har vært invitert til noen dialog om spørsmålet. Vi ble informert om saken etter at omorganiseringen var vedtatt. Da fikk vi beskjed om at dette var en intern sak vi ikke skulle mene noe om. Kulturdepartementet har imidlertid oppnevnt oss som medlemmer av Utvalget for nettopp å ta stilling til saker som berører forvaltningen av Statens kunstnerstipend. Vi forstår at Danielsen ønsker å legge debatten bak seg. Det ville vært mye enklere for oss alle om dialogen hadde vært på plass før omorganiseringen var et faktum.