Mulig slutt for opera i Nord-Norge

30. januar delte Espen Langvik, operasjef i Arktisk Filharmoni på sin Instagram-konto at han går av. Det kommer frem i oppdateringen at avgangen skjer etter et vedtak i styret og at Langvik ikke går frivillig. Han får en sluttpakke med lønn i et halvt år etter avgangen. Begrunnelsen for styrevedtaket er manglende bevilgninger til fullsceniske operaproduksjoner, og dermed et bortfall av oppgaver. I dokumentet Langvik har delt, står det at «de kjente konseptene med operagalla, operapub og konsertante operaoppsetninger (…) vil fortsette». Ansvaret for dette vil bli lagt til en engasjementsstilling som kunstnerisk leder for opera og vokal i en mindre stillingsbrøk.

På telefon forteller Langvik at det som står i dokumentet han har delt er en kortversjon av sannheten: «Begrunnelsen er økonomien i orkesteret. Det kan høres teknisk ut, men alle i kunstfeltet vet at ABE-reformene har hatt stor påvirkning. For Arktisk Filharmoni gjelder dette spesielt på grunn av de høye prisene på fly og transport. Siden institusjonen også har plikt til å være både i Bodø og i Tromsø, blir det dyrt. De siste årene er produksjonsmidlene blitt sterkt redusert samtidig som orkesteret er blitt bygget opp. Hvis man da kutter opera, kan man ha penger til overs.»

Ikke god kulturpolitikk Forstår du dem?

– Det er ikke noe vanskelig å forstå avgjørelsen fra et bedriftsøkonomisk perspektiv, men om det er god kulturpolitikk, får være opp til andre å vurdere. Jeg er jo ikke enig i avgjørelsen. Jeg synes jo man burde ha en operasjef selv om det er lavkonjunktur, og jeg er uenig i at det å ha en operasjef er en belastning og ikke en ressurs.

Arktisk filharmoni ble opprettet under navnet Nordnorsk opera og symfoniorkester (NOSO) i 2009 som en rikspolitisk styrt sammenslåing av Musikkteateret i Bodø, Opera Nord og orkestrene Bodø Sinfonietta og Tromsø Symfoniorkester. I 2019 skiftet de navn til Arktisk filharmoni, og opera og musikkteater gikk helt ut av navnet, men mandatet har vært tydelig hele veien. Institusjonen har hatt identitet som én av Norges fem regionoperaer med de nordligste fylkene som nedslagsfelt. Da NOSO tok opp i seg Musikkteateret i Bodø og Opera Nord, skulle de være den ene profesjonelle tilbyderen av opera i Nord-Norge. Når de nå slutter med fullscenisk opera, er det ingen andre profesjonelle institusjoner som kan ta dette ansvaret.

ABE-reformen har skyld i nedbyggingen av opera Administrerende direktør i Arktisk Filharmoni, Tor Lægreid, bekrefter Langviks opplysninger om at det primært har vært økonomiske hensyn som har gjort at de har valgt å kutte stillingen som operasjef og slutte med fullsceniske operaproduksjoner. På e-post begrunner han endringen med to forhold: Det ene er at de ønsker å bekle rollen som kunstnerisk leder for opera på samme måte som de øvrige virksomhetsområdene. I både sinfoniettaen og orkesteret er de kunstneriske lederne tilknyttet orkesteret i treårige engasjementer i stillingsbrøker på omkring 25%. Den andre begrunnelsen kommer av bortfallet av arbeidsoppgaver. Fordi de ikke lenger kan gjennomføre fullsceniske operaproduksjoner på grunn av manglende bevilgninger, trenger de heller ikke en operasjef i full stilling. Han skriver også at han ikke er «særlig optimistisk om betydelige endringer i dette bildet for neste års statsbudsjett».

Hva innebærer «manglende bevilgninger til fullsceniske operaproduksjoner»? Det er jo fremdeles en del av mandatet til Arktisk filharmoni at det skal lages operaforestillinger?

– Vår evne til å gjennomføre fullsceniske operaproduksjoner henger nøye sammen med begrunnelsen over. Frie produksjonsmidler som andel av totalbudsjettet har falt fra å utgjøre 48% i 2016 til 28% i 2023. Som ansvarlig ledelse må vi også konstatere at prisen på kjøpte tjenester stiger vesentlig mer enn kompensasjonen vi mottar fra bevilgende myndigheter, så det krever kostnadsreduserende tiltak nå.

På spørsmål om det har vært planlagt en utfasing av operatilbudet lenge, siden «opera» gikk ut av institusjonens navn i 2019, svarer Lægreid at dette er et grep som tvinger seg frem primært av budsjettmessige årsaker: «Vi har søkt om særlige midler til opera de siste årene uten å få uttelling. Vi har ikke fått endret oppdrag, så vårt mandat på dette området ligger fast. Vår evne til å oppfylle mandatet er imidlertid sterkt redusert i forhold til hva vi mener er riktig for Nord-Norge.» Han er også tydelig på at opera vil fortsette å være en viktig del av virksomheten selv om det ikke blir som fullsceniske produksjoner.

Er dette i praksis en nedleggelse av én av Norges fem regionoperaer? Hva tenker du at det vil bety for nordnorsk opera- og kulturliv i fremtiden?

– Vi legger til grunn at Kulturdepartementet vil følge dette opp på en ansvarlig og god måte gjennom å sette oss i stand til å tilby opera i det store formatet til hele den nordlige regionen. Vi skal gjøre vårt ved å kostandstilpasse oss, men vi har klare forventinger til Kulturdepartementet og ministeren. Vi nekter å tro at det er et politisk ønske at Nord-Norge skal settes varig tilbake. Skjevere enn nå kan vi ikke tillate at det blir. Over Statsbudsjettets post 70 bevilges det for 2023 vel 70 millioner kroner til Nord-Norge. Tallet på samme post for Sør-Norge er cirka 1400 millioner kroner. Denne skjevheten må rettes opp.

Har stor forståelse I en kommentar til utfasingen av fullscenisk operaproduksjon i Nord-Norge som resultat av manglende midler, den forrige regjeringens ABE-reformer og den nåværende regjeringens manglende justering av støtten, sier statssekretær i Kulturdepartementet Odin Adelsten Aunan Bohmann at de har «stor forståelse for at orkesteret må gjøre sine prioriteringer i driften i en periode med svært økte kostnader.»

– Arktisk Filharmoni skal drive operavirksomhet i Nord-Norge, som de også får driftstilskudd til, men orkestret må selv finne ut hvordan de gjør dette og hvilke prioriteringer som er riktig for å få det til. Den økonomiske situasjonen for statsbudsjettet 2023 var svært krevende, så det var svært få styrkninger det ble lagt opp til i 2023. Når det er sagt, har Regjeringen nå varslet at det jobbes med en pris- og lønnsjustering av statsbudsjettet for 2023, etter at oppdaterte anslag viser at veksten er høyere enn det som ble lagt til grunn i fjor høst. Det er fortsatt usikkert hvordan prisene og lønningene vil utvikle seg ut over året, men vi vil i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett i mai fremme forslag for Stortinget om en pris- og lønnsjustering av budsjettet som veier opp for den ekstraordinære kostnadsveksten i år.