Mia Habib anmelder Resett

På rådsmøtet i Kulturrådet 30. oktober 2018 ble Mia Habib Productions tildelt basisfinansiering fra Kulturrådet. De skal motta 2,8 millioner kroner i året i fire år. Mia Habib er danser og koreograf, men har de siste årene også jobbet sjangeroverskridende og med ulike former for overgripende kunstprosjekter. Kunsten hennes har også en politisk side, og hun arbeider med menneskemøter og kulturell overskridelse. Tildelingen ble fanget opp av Facebookkontoen Sløseriombudsmannen, som også tidligere har gjort et poeng ut av at koreografer som Henriette Pedersen og Mette Edvardsen har fått støtte av Kulturrådet.

Kommentarfeltet til posten på Facebook om støtten til Habib er full av misnøye om at scenekunst mottar offentlige penger. Dette ble så fulgt opp av den høyrevridde nettavisen Resett som i en tekst som bare omhandler støtten til Habib, ikke til noen andre av mottakerne, lenker til en video for at leserne skal kunne se hva hun jobber med. Det er imidlertid i kommentarfeltet at de rasistiske ytringene blir tydelige. Det klages over at tidsskriftet Bunad ikke får offentlige penger fordi det avbilder blonde mennesker, og det henvises til at Mia Habibs bakgrunn som eneste grunn til at hun får støtte. Hun anklages for kulturmarxisme og påstandene om sugerør i statskassa sitter løst. Det at etternavnet hennes antyder en ikke-vestlig bakgrunn gjør også at det spekuleres i opphav på en eksplisitt rasistisk måte.

Over telefon forklarer Mia Habib hvorfor hun synes det er viktig å anmelde:

-Det her begynte med Facebookprofilen som kaller seg Sløseriombudsmannen. Han har hatt flere scenekunstnere i kikkerten tidligere. I 2017 hadde han en julekalender med flere kunstnere der han gikk til angrep på scenekunst, hovedsakelig samtidsdans som et eksempel på hvordan Norge kaster bort skattepengene sine. Jeg var en del av den julekalenderen. Neste gang Sløseriombudsmannen dukket opp på min radar var i forbindelse med basisfinansieringen da han la ut en ny sak. I mellomtiden har han vokst seg større. Han har 30 000 følgere, men det jeg bet meg merke i er at per nå har den saken han gjorde om meg 500 000 klikk, og den ble delt ekstremt mye.

-Det jeg så var at mennesker over hele det politiske spekteret delte dette ukritisk, og med litt mer research av denne profilen har jeg funnet ut at den er knyttet til Liberalistene, et politisk parti som ligger ekstremt langt ut til høyre. Fordi denne delingen av saken om basisfinansiering fikk så mye dekning, så lagde Resett også en sak om meg der kommentarene fikk løpe fritt. Det var rasistiske og islamofobe kommentarer.

-Det er derfor jeg vil anmelde dette. Det er rasisme, og det skal man være på vakt for. Jeg er også opptatt av den broen som det er mellom en anonym Facebookprofil som hvitvasker en hatretorikk og resten av det politiske landskapet. Der mange mennesker har delt noe de tror handler om kunst, men som handler om politikk og om hat. På grunn av loven og lovverket er det lettere å anmelde Resett enn Sløseriombudsmannen. Resett har et ansvar for kommentarfeltet, de skal redigere det, og man ser hva de tillater.

-Jeg har fått en del reaksjoner fra kolleger som sier at det jeg har vært utsatt for nå ligner på det Sløseriombudsmannen har gjort før, hvor han har hengt ut scenekunstnere. Jeg mener det er en vesentlig forskjell. Når det knyttes til Resett og deres kommentarfelt handler det om rasisme. Da går det på meg som person og at mennesker som meg ikke er ønsket i landet. For det er mange som blir utsatt for rasisme. Det er idrettsutøvere, politikere, kunstnere og andre som er synlige i offentligheten. Det er et for utstrakt fenomen, og jeg mener det er viktig å belyse det. Hvis flere anmelder må kanskje lovverket også endres sånn at lovverket styrkes på dette feltet. Spesielt i forhold til hatprat på nett.

-Det mange kolleger har sagt er at jeg ikke skal bry meg om fascistene, de er en liten prosent. Og det er jeg uenig i . Det er derfor det er viktig å synligjøre broen mellom en såkalt uskyldig profil som Sløseriombudsmannen og hvor mange han når ut til. Da er det ikke så få. Vi må følge med når høyreretorikk hvitvaskes.

Hva har denne omtalen betydd for deg? Har det påvirket deg personlig?

-Ja, det har det. Det har vært en belastning å bli utsatt for hets. Det er en belastning å kjenne på kroppen noe som mange andre kjenner mer enn meg. Jeg vet at det skuespiller Sara Baban har opplevd i forbindelse med Ways of Seeing har vært verre, men det har vært vondt å kjenne på, og det skjer med flere og flere i Europa.

Er du redd?

-Nei, for det er så mange som utsettes for det. Jeg er redd for utviklingen av samfunnet, og jeg har vært redd personlig, men det er jeg ikke nå. For dette skjer på en veldig stor skala, og vi kan ikke være stille om det. Dette skjer også i scenekunsten, og det er viktig å synliggjøre det.

Advokat Hans-Marius Graasvold som fremmer anmeldelsen på vegne av Habib og Norske Dansekunstnere (NoDa) påpeker også at Resett her har brutt norsk lov:

-Det er etter straffeloven forbudt å spre hatefulle ytringer. Det er samlebegrep som omfatter alt fra rasisme til andre kriminelle og hatefulle ytringer. Det er forbudt å fremsette slike ytringer selv, men det er også straffbart å medvirke til det. Resett anmeldes her for medvirkning av spredning av hat i kommentarfeltet. Resett sier selv at de forhåndsmodererer og at de publiserer det de mener kan slippe gjennom. Dermed mener de at denne rasismen er innenfor.

Hvorfor er denne anmeldelsen prinsipielt viktig?

-Den er viktig av to grunner. Først fordi den angår en enkeltperson, Mia Habib. Det er noe av det vi tenker at Resett ikke har tenkt over, det burde de gjort. Prinsipielt sett er det viktig fordi det ikke er det eneste tilfellet av denne formen for hatefulle ytringer, og det er flere slike medier hvor enkeltpersoner henges ut fordi de er etniske minoriteter eller har utenlandskklingende navn. Samtidskunst og -dans er noe som utsettes for en type hets og latterliggjøring. NoDa har prøvd å ta opp dette i flere år, og i egenforklaringen som Habib legger ved anmeldelsen nevnes også Sløseriombudsmannen. På den kontoen har det vært mye oppgulp av hat av samtidskunst og uttrykk folk ikke forstår. Folk skal få være kritiske til det, men det går en grense når det kommer til hat.

Scenekunst.no har også vært i kontakt med Helge Lurås, redaktør i Resett, og spurt hva de tenker om å bli anmeldt, men når han blir oppringt er han ikke orientert om anmeldelsen, og han vil ikke kommentere saken før han har sett den.