- Mer teater for pengene

Oslo Nye er en hardt presset institusjon om dagen. Det inntrykket ble bekreftet under dagens pressekonferanse da den nye sjefen, Kim Bjarke, ble presentert.

Teatrets egne ansatte var på vei ned trappa fra sitt første møte med sin nye sjef da det relativt fåtallige pressekorpset var på vei opp.

Det var Justin Bieber som fikk skylda for at TV- kameraene glimret med sitt fravær og oppmøtet til pressekonferansen ikke var større. Men det var på forhånd klart at det til slutt sto mellom kun to kandidater med en tilsynelatende nokså lik profil, svenske Anders Aldgård og danske Kim Bjarke. Kjersti Horn, som skilte seg markant fra begge de to andre, var ute av prosessen. Det var dermed ikke duket for den helt store overraskelsen.

Økonomi Det var på forhånd kjent at Oslo Nye først og fremst har hatt fokus på en ting når de har ansatt ny teatersjef: Økonomi. Kim Bjarke er sett ut til å være den som skal få publikum tilbake til teatersalongen.

Komedie og musikkteater er de to genrene som skal sørge for det. Det har også vært Bjarkes spesialitet der han kommer fra: Nørrebro Teater i København, hvor han er blitt kjent for å ha fornyet komedien. Og det var den det dreide seg mest om da Bjarke gjorde rede for sitt prosjekt i plenum.

– Jeg er ikke en altetende, men en vidtfavnende teatermann, sa han. – Men det som ligger meg nærmest er den klassiske komedien. Den har et stort potensial for fornyelse og den har på sitt beste en unik generøsitet og byr på involvering og dialog med publikum.

Han kunne i den forbindelsen fortelle at han har vært på forskningstur til New York og Broadway for å fange opp nye impulser.

Han har en nærmere 30 års helkontinuerlig virksomhet bak seg som instruktør og kunstnerisk rådgiver for en rekke danske teatre, deriblant Det Kongelige Teater. Han har også regissert bl.a. Holberg ved både Nationaltheatret og Den Nationale Scene, hvor han var kunstnerisk rådgiver for tidligere teatersjef Bjarte Hjelmeland.

Sexy materiale På tomannshånd etterpå utdypet han:

– Dette teatret har mange seter å fylle. Det er en av mine hovedutfordringer. Jeg har gudskjelov en stor kjærlighet til den klassiske komedien, med Shakespeare, Moliere og Holberg i spissen. Det ligger så mye sprelskt og sexy materiale i den. Det ligger mye standup innebygget i komedien. Den Stundesløse starter for eksempel med en lang direkte monolog til publikum. Her er det store muligheter for å være både frekk og moderne.

De fleste teatersjefer sier at de må kjøre to parallelle kunstneriske løp: Et bredt og et smalt. Når du snakker låter det som om det kun er det ene løpet som gjelder?

– Det kan jeg godt forstå at du sier. Men for meg er det viktig å understreke at begge deler er viktig. Jeg vil ha begge teatermaskene med hele veien. Det hører med til min egen forståelse av verden og som en kunstnerisk nødvendighet. For meg er det maktpåliggende å spille teater som er utfordrende og gjerne provoserende og debattskapende. Jeg får ikke puste hvis jeg ikke får lage teater som virkelig går ned og flår i sjelen, sier han.

Som kjent har byrådet i Oslo pålagt teatret å omorganisere seg til et såkalt prosjektteater. Du er den som får jobben med å lose teatret og dets ansatte inn i en ny organisasjonsmodell, hvordan vil du gjøre det?

– Gjennom å lytte og lære. Jeg kommer fra den københavnske teaterverden der mange scener er vant til å produsere på en annen måte enn her, så jeg er vant til det. Men heldigvis skal ikke prosessen være ferdig i morgen. Vi har tid på oss og det er viktig at det skjer på en ordentlig og respektfull måte der alle parter er med i prosessen og blir lyttet til.

Eksperimentelle frigrupper

Kjenner du til debatten som har pågått rundt prosjektteater-modellen?

– Ja, jeg kjenner til den og jeg ser det som positivt at det er engasjement og debatt. Jeg har også fått med meg at det har vært snakk om å invitere inn små eksperimentelle frigrupper. Men for å si det forsiktig: Det kan bli vanskelig når 700 seter skal fylles hver kveld. Slik jeg tolker byrådet vil de ha mer teater for pengene.

Kim Bjarke lar det være underforstått at det er det han er hentet inn for å lage.

I følge pressemeldingen har teatret vært gjennom en ansettelsesprosess som med styreleder Jan Erik Knarbakks ord har vært så åpen som mulig, med stort internt engasjement.

– De ansatte skal ha ros for å ha vært lojale og disiplinerte, sa Knarbakk til Scenekunst.no.