Mer kunstproduksjon, mer kvalitet, mer publikum

Mandag 4. mars la Enger-utvalget fram NOU-en Kulturutredningen 2014, se lenke til høyre.

I sin egen oppsummering mener utvalget at det økonomiske løftet i Kulturløftet I og II først og fremst har vært en investering i samfunnets kulturelle infrastruktur. Nå ønsker de å rette oppmerksomheten mot innhold. Utvalget anbefaler å øke kunstproduksjonen, innføre systemer for kvalitetsvurdering og øke bevisstheten rundt kunstens publikum.

Blant punktene som listes opp på Kulturdepartementets hjemmesider er:

– mer fleksibel drift av teater- og orkesterinstitusjonene – innføre et nytt system for statens eierstyring av kulturinstitusjonene som gjør det mulig å følge opp kvalitetsmålene institusjonene driver etter. – mer samarbeid mellom kulturinstitusjoner og frie grupper – kulturinstitusjonene må ta mer ansvar for skapende kunstnerisk virksomhet – mer ressurser må gå til formidlingstiltak – støtteordningene under Norsk kulturfond skal styrkes – utvalget anbefaler å trappe opp forskningsinnsatsen på kunst- og kulturpolitikken gjennom etablering av forskningssenter for kultursektorforskning

Ved siden av å se på hvordan norsk kulturpolitikk har utviklet seg fra 2005 og fram til i dag og peke ut mulige veier videre, skulle utvalget også gi en prinsipiell begrunnelse for kulturpolitikken. Her lanserte utvalgsleder Enger begrepet ytringskultur, som hun knyttet til kulturlivets rolle som infrastruktur for demokrati og ansvaret for å hva vi bringer videre til kommende generasjoner.

– Rundt de ulike former for kunstnerisk og kulturell aktivitet oppstår det et offentlig rom for meningsutvikling og debatt, sa Anne Enger.

Enger-utvalget ble oppnevnt i mars 2011 av regjeringspartiene, som har ønsket vurdering av sin egen kulturpolitikk siden 2005. Ved stortingsvalget det året kom det rødgrønne regjeringsalternativet vi har i dag, mellom partiene Ap, SV og Sp, til makten.