11. mars ble det klart at Line Rosvoll fikk den nyopprettede stillingen som øverste kunstneriske leder for Dramatikkens hus.
Etter knappe to uker i sjefsstolen har Rosvoll nå bedt styret om å endre stillingsstrukturen som er utarbeidet det siste halve året av ansatte, styre og et rådgivingsfirma i samarbeid. Den utlyste stillingen som kunstnerisk utviklingsansvarlig er nå trukket tilbake.
Hvorfor er stillingen som kunstnerisk utviklingsansvarlig nå trukket?
– Utgangspunktet er at Dramatikkens hus skal betjene brukerne av huset på beste mulige måte. Ved siden av en 100% stilling som kunstnerisk utviklingsansvarlig, som ble utlyst, har vi også en ubesatt 80% stilling som dramaturg. Det jeg har bedt om, og som jeg har fått forståelse for i styret, er å få ta en runde til på disse 180% og se på hvordan disse lønnsmidlene kan brukes.
Hvordan tenker du at de best kan brukes?
– Dramatikkens hus skal betjene både det frie feltet og nyskaping innenfor institusjonene. Vi skal skreddersy kompetanse til hva det enkelte prosjektet trenger. Til det trenger vi forskjellige fagfolk og økonomisk fleksibilitet.
I tillegg til lønnsbudsjettet, som også dekker dramaturgene, og budsjettet for de 16 husdramatikerne, har Dramatikkens hus i dag omlag 1 million kroner som kan tildeles eksterne prosjekter og dramatikere som søker skrivetildelinger.
Ønsker du deg flere frie midler?
– En andel av de 180% skal helt klart være en fripott. Det er helt nødvendig. Veldig mange som kommer til oss, har kunstnere med seg inn eller forslag til folk som de ønsker å jobbe med eller teste ut. Dette skal vi kunne imøtekomme.
Dramatikkens hus har pr. i dag ca 20 eksterne fagpersoner knyttet opp mot skrive- og verkstedprosesser som pågår.
– I løpet av 2013 hadde vi 90 fagpersoner med ulik kunstnerisk kompetanse knyttet til alle prosjektene det arbeides med hos oss – skuespillere, kuratorer, dramaturger, regissører, kunstneriske konsulenter. Jeg kan ikke tallfeste noen fripott her og nå. Jeg ønsker å bruke litt tid på å finne ut hvordan dette skal struktureres, og det er dette styret har gått med på.
Ser du for deg andre typer stilinger?
– Mange som kommer til oss, ønsker seg innspill både fra en dramaturg og en regissør. Noen ganger finner vi det i samme person. Det kan bli aktuelt å knytte til seg en person med erfaring fra regiarbeid på scenen, samt verkstedkompetanse, på mer langsiktig basis. Samtidig skal vi også kompensere dramaturgiatet når jeg trekker meg ut av det daglige arbeidet med prosjektene. Som kunstnerisk leder skal jeg jobbe ut mot feltet og fange opp behov som ikke er innenfor døren hos oss ennå. Jeg kommer jo til å bli målt på hva vi klarer å levere av ny norsk dramatikk både på institusjoner og i det frie feltet.
Hvor lenge har den 80%-dramaturgstillingen vært på bordet, og hvorfor er den ubesatt?
– Dramaturgstillingen var en prioritering vi gjorde i budsjettsøknaden for 2014. Vi søkte og fikk en påplussing for å styrke det faglig-kunstneriske arbeidet. Fram til nå har vi vært fire personer som har utgjort et faglig råd, og vi kunne ikke utlyse dramaturgstillingen før vi visste hva som ville skje med lederstillingen.
Hvorfor var ikke dramaturgstillingen og diskusjonen om frie lønnsmidler en del av strategiprosessen som lå til grunn for utlysningen nå i januar?
– Vi har diskutert og debattert hvordan dette landskapet skal se ut i nesten et år. Jeg må innrømme at den prosessen har vært utviklende også for meg. Da jeg begynte i 2012, så jeg ikke Dramatikkens hus på den måten jeg gjør i dag. Da jeg bestemte meg for å søke nå i siste runde, stilte jeg meg disponibel til begge stillinger. Jeg visste ikke hvilken jeg kom til å få. I løpet av søknadsprosessen ble det tydelig for meg at den utlysningsteksten man kom fram til for kunstnerisk utviklingsansvarlig, var veldig vidtfavnende og trengte å spesifiseres, og det spilte jeg inn til ansettelsesutvalget. Målet er uansett at Dramatikkens hus skal kunne møte kunstnerne som skal bruke huset, på beste mulige måte.
