Det handler om maktfordeling

Omorganiseringen av Kulturrådet har skapt omfattende debatt. Bildet vi står igjen med etter de siste dagers ordskifte er som følger:

• Politisk ledelse i Kulturdepartementet har slått fast at når Kulturrådets administrasjon behandler saker som sekretariat for armlengdesorganene, er den primært underlagt politisk styring.
• Kulturrådets direktør ønsker ingen dialog om hvordan sekretariatsfunksjonene for armlengdesorganene bør organiseres.

Bildet er lite egnet til å berolige om vi er på vei mot et sterkere kulturliv. Tvert imot. Vi mener vi at vi har våre ord i behold når vi peker på at omorganiseringen av Kulturrådet rokker ved kulturpolitikkens demokratiske fundament.

Kjernen her er at armlengdesprinsippet handler om maktfordeling. Slik er armlengdesprinsippet i kulturpolitikken en direkte forlengelse av den demokratiske grunntanken om at ulike typer makt må balanseres mot hverandre. Armlengdesprinsippet er et kulturpolitisk virkemiddel for å skille politisk beslutningsmakt fra kunstfaglig beslutningsmakt.

I et demokratisk perspektiv er det derfor rimelig å forvente at de sekretariatene som skal behandle saker på vegne av den kunstfaglige beslutningsmakten holdes atskilt fra det arbeidet som gjøres for å iverksette politiske beslutninger. For å sikre at den kunstfaglige beslutningsmakten fyller sin demokratiske funksjon, må den operere i en politikkfri sone. Dette er viktig for å sikre et fritt og uavhengig kunstliv.

Vi bestrider ikke Kulturdepartementets rett til å bestemme over underliggende etater. Og vi ser at behovet for effektiv ressursutnyttelse er viktig for ethvert samfunn. Det handler om at beslutninger kan fattes raskt og mest mulig friksjonsfritt, og det handler om at tilgjengelige ressurser utnyttes på en mest mulig koordinert måte. Hensynet til effektiv ressursutnyttelse er et fullt ut legitimt hensyn å ta og aktuelt i alle samfunnssystemer, demokratiske som ikke-demokratiske.

Det som kjennetegner demokratiske samfunn er at hensynet til effektiv ressursutnyttelse må veies opp mot verdier som typisk vil kunne bremse opp, fordyre og endog endre gode ideer. Transparens og inkludering er samtidig verdier som bidrar til at beslutningene får demokratisk legitimitet.

Vårt poeng er at det får konsekvenser når arbeidet med de grunnleggende forskjellige formene for maktutøvelse blandes sammen i Kulturrådets administrasjon. Sammenblandingen medfører tap av transparens i forholdet mellom den politiske og kunstfaglige maktutøvelsen. Det vil også kunne ende med samrøre mellom politiske interesser og kunstfaglige beslutninger.

Det er ingen nyhet at Kulturrådets administrasjon over lengre tid har hatt direktoratsoppgaver i tillegg til å være sekretariat for armlengdesorganene. Lenge har man vært varsom med å omtale Kulturrådets administrasjon som et direktorat, nettopp for ivareta administrasjonens doble rolle i det kulturpolitiske beslutningssystemet.

Det er mulig vi sov den natten Kulturrådet ble et direktorat. Men hver våkne time mener vi at kulturpolitikkens demokratiske hensyn må holdes opp mot hensynet til effektiv ressursutnyttelse. Vi er klare over at dette er en debatt som er like gammel som demokratiet selv. Men det er ikke er fruktbart å prøve å legge den bak oss som et tilbakelagt stadium.