Hege Aga Edelsteen og Katinka Rydin Berge.
Vega Scene: Kunstfilm og samtidsdramatikk
Publisert
20. juni 2016
Sist endret
26. mai 2023
Tekst av
Teaterkompaniet Kompani Camping, festivalen Film fra Sør, filmdistributøren Arthaus og Oslo Dokumentarfestival (sistnevnte har i følge Dagsavisen 20. april i år trukket seg ut av samarbeidet) har i flere år jobbet med å få etablert et kino- og teaterhus på Sirkustomta i Hausmanns gate. Deres opprinnelige samarbeidspartner Anthon B. Nielsen Eiendom var blant utviklerne som ville kjøpe kvartalet.
Det forrige byrådet gjennomførte en budrunde og innstilte på Urbanium som kjøper. Før kommunevalget var Ap, SV, MDG og Rødt kritiske til salget. Etter valget varslet det nye rødgrønne byrådet at de ville se på salget på nytt, men bystyret avgjorde i mai å selge til utvikleren Urbanium. Salgssummen ble i følge Aftenposten satt til 35,5 millioner kroner. Urbaniums utviklingsprosjekt inkluderer Vega Scene, men innebærer at den okkuperte boligdelen av Hausmannskvartalet rives.
I en reguleringsplan fra 2008 er Hausmannskvartalet regulert til byøkologisk kulturkvartal.
Del artikkel
https://scenekunst.no/artikler/vega-scene-kunstfilm-og-samtidsdramatikk
Parallelle initiativer, positivt innstilte politikere og tilfeldigheter har spilt på lag med det kommende kino– og teaterhuset Vega Scene på Sirkustomta ved Kulturhuset Hausmania.
– Det er ikke så vanskelig å få tak i politikerne i Oslo som man skulle tro. Vi har opplevd dem som veldig tilgjengelige, sier skuespiller Hege Aga Edelsteen og regissør Katinka Rydin Berge.
Jeg treffer dem på en kaffebar rundt hjørnet for den såkalte sirkustomta ved kulturhuset Hausmania. Det er der Vega scene, i følge et bystyrevedtak i Oslo i mai, skal reises i løpet av de nærmeste to årene, med visningsarenaer for kvalitetsfilm og samfunnsaktuell dramatikk. Store deler av dette gamle industriområdet ved Akerselva er smykket med fargerik graffiti som gir det hele et preg av berlinsk alternativkultur. Her ligger spillestedene Blå og Ingensteds og Strykejernet kunstskole, her arrangeres det søndagsmarkeder med salg av hjemmelagd håndverk. På den andre siden av Brenneriveien ligger Dansens Hus og over det hele troner det okkuperte, selvstyrte kulturhuset Hausmania, som også inkluderer Grusomhetens Teater og et eget boligprosjekt.
Edelsteen og Rydin Berge er fulle av entusiasme. De er sikre på at drømmen om et lite storbyteater av samme type som det er flere av i både København og Stockholm, etter mange års iherdig innsats, endelig skal bli en realitet. Og det var i nettopp København at frøet ble sådd.
Ny dramatikk – Vi var der og jobbet med Teater Grob, et lite teater på Nørrebro som i likhet med det større og mer kjente Mungo Park jobber med ny dramatikk, slik vi også gjør. Da vi satt på toget hjem konstaterte vi at det jo finnes en masse mindre teatre i København, kan ikke vi lage et selv i Oslo? Så begynte ballen å rulle, sier Hege Aga Edelsteen.
De traff hverandre under Festspillene i Nord-Norge i 2008. Edelsteen (HAE) er utdannet ved Statens Teaterhøgskole og dro derfra til Hålogaland Teater og Ferske Scener. Rydin Berge (KRB) har regiutdanning fra Rose Bruford College i London.
KRB: – Det er en klassisk utdanning som også er opptatt av ny dramatikk som jo er i pakt med den engelske teatertradisjonen hvor man hele tiden er på utkikk etter den nye store dramatikeren. Vi jobbet også med “devised theatre” og med bevegelsesmateriale fra Jacques Lecoq-tradisjonen, i tillegg til det klassiske teaterarbeidet. Etter det har jeg jobbet både på Oslo Nye, Riksteatret, Barneteatret Vårt i Molde, med Dans Design og med utvikling av tverrkunstneriske verk. Jeg har jobbet i større kunstneriske team med regissør, dramaturg og koreografer. Dette kommer godt med når man utvikler nye verk. På Festspillene i Nord-Norge i 2008 kom Hege og dramatiker Toril Solvang til meg med en idé om et prosjekt om den nye prostitusjons-lovgivningen. Vi var en god match med våre forskjellige bakgrunner, og Hege og jeg ville fortsette å jobbe med dramatikere om utvikling av nye samfunnsaktuelle tekster. Dette ble starten på Kompani Camping.
En fot i begge leire
HAE: – Med en fot i begge leire hadde vi et sterkt ønske om å samarbeide med institusjonene. Alle våre produksjoner fram til vi begynte å jobbe med Vega Scene, har vært i samarbeid med store institusjoner som Festspillene i Bergen og Den Nationale Scene, Det Norske Teatret og Festspillene i Nord-Norge, Nordland Teater og Vinterlysfestivalen osv.
Vega Scene. Skisse fra Asplan Viak
Hva er motivasjonen bak Vega Scene?
KRB: – Litt av motivasjonen er den lange planleggingshorisonten som finnes innen scenekunstfeltet, spesielt hos de store teatrene. Det å jobbe tett sammen som regissør, dramatikere og skuespillere for å utvikle ting over tid er fint, men det er krevende, og skulle vi fortsette å jobbe på den måten, innså vi at vi måtte organisere arbeidet på en annen måte enn i dag. Vi fikk ideen om å lage en scene for ny dramatikk som kan bevege seg hurtigere fra idé til produksjon, med en tydelig profil. Vi måtte jobbe mer kontinuerlig og få inn flere samarbeidspartnere.
HAE: – Vi begynte å lese oss opp på hvordan det fungerer i København, og noe av det første vi innså var at vi måtte snakke med politikerne, og enkelte ganger spiller tilfeldighetene på lag. Vi snakket med Kjell Veivåg i Venstre, som bidro til å få produsert forestillingen Det Stykke Natt om prostitusjonsproblematikken, han var også veldig engasjert i vårt prosjekt om etableringen av et lite storbyteater. Parallelt med dette ble Oslo Kino solgt til det private selskapet Nordisk film og kino, og da lovte daværende kulturbyråd Hallstein Bjercke at det skulle etableres en art cinema for å unngå et privat monopol i Oslo. Det var han som foreslo for Film fra Sør og Arthaus, som da hadde gått sammen om å etablere kinoen, å ta kontakt med oss. Så begynte vi å snakke sammen og fant ut at selv om vi jobber i to ulike nisjer, har vi også mye felles. Kinoen skal jo være en kuraterende kino som også skal ha debatter og andre arrangementer knyttet opp mot filmene sine. Sånn tenker vi også rundt teater, så vi har mange møtepunkter selv om vi jobber med to ulike kultursjangre.
Moderne demokrati KRB: – I Europa i antikken var det sånn at spørsmål av etisk, moralsk og politisk karakter som man ikke klarte å løse i domstolene, ble tatt til teatret for å avgjøres der. Sånn sett er teatret en av forutsetningene for det moderne demokratiet. Det er interessant at for å lage teater i dag, må man fortsatt snakke med dem som står for politikk og lovverk. Hege og jeg har alltid snakket engasjert om det som skjer i verden, og nå stopper det ikke der. Nå kan vi snakke om det og så gå hen og lage et stykke om det.
Hva slags type teater vil dere lage?
HAE: – Rent praktisk skal vi gjøre én til to egenproduksjoner i året av ny dramatikk, i tillegg til samarbeid og gjestespill, 30 prosent av virksomheten vil være utleiebasert. Det er mange der ute, både innen det frie feltet, institusjonene, og dramatikere som holder på med mye av det samme som vi gjør.
KRB: – I slike sammenhenger går man en lang vei sammen, noe vi ofte har gjort tidligere, som for eksempel med Pearl of Scandinavia, som vi gjorde sammen med Christopher Grøndahl i samarbeid med Den Nationale Scene og Festspillene i Bergen. Høsten 2010 startet vi med å intervjue flyktninger i Norge om deres livssituasjon, om hvordan de reagerte under dramatiske hendelser og hva de tenkte om framtiden. Men så kom 22. juli 2011 og ga tragedien et nytt perspektiv. Det hele antok etter hvert form av en undersøkelse av en fiktiv politisk terrorsituasjon, hvor vi undersøkte hva som driver mennesker til å begå ekstreme voldelige handlinger. Der jobbet vi i team, diskuterte, gjorde research og intervjuer sammen. Og vi opplevde at det å gjøre det sammen, ga svarene en dynamikk og et spenn som de ellers ville ha manglet.
HAE: – I øyeblikket arbeider vi sammen med Toril Solvang om et stykke for barn om hva tid er. Vi går rundt og intervjuer barn i barnehage. For meg som skuespiller er det veldig interessant og givende å få lov å være med og definere prosjektene.
