Trygge teatersaler, uforholdsmessige tiltak

Byrådsleder i Oslo, Raymond Johansen, understreker at vi må være forsiktige med å tøye strikken for hva som er forholdsmessig. Smittevernloven påbyr myndighetene ikke å sette inn strengere tiltak enn det som er nødvendig. Det må bety at den totale og langvarige nedstengningen av hovedstadens teater- og konsertsaler må være blant de første tiltakene det lettes på under en gradvis og kontrollert gjenåpning.

Johansen er oppriktig bekymret for om hovedstaden nå nærmer seg et bristepunkt og understreket på gårsdagens pressekonferanse at vi må være forsiktige med å tøye strikken for hva som er forholdsmessig for bare å være på den sikre siden. Alt må ikke være stengt, påpeker han. Smittevernloven påbyr myndighetene ikke å sette inn strengere tiltak enn det som er nødvendig. «Fremover er oppgaven å klare å kombinere smittekontroll med et samfunn som gradvis åpner seg igjen.» Vi kunne ikke vært mer enige.

Det må bety at den totale og langvarige nedstengningen av hovedstadens musikk- og scenekunstinstitusjoner – som gjerne spiller i store bygg med ditto takhøyde, romslige foajeer og luftige saler, dimensjonert for 1400 mennesker, 700 mennesker, 450 mennesker og så videre – må være blant de første tiltakene det lettes på under en gradvis og kontrollert gjenåpning fra nasjonalt og lokalt hold. Når butikker og frisører, servering- og skjenkesteder kan holde åpent og ta imot 4, 9, 15 eller et annet antall kunder avhengig av lokalets størrelse, må det være mulig å sørge for større grad av differensiering også i kultursektoren.

Samtidig får vi vite at det enn så lenge ikke kommer lettelser i tiltakene. Dette på trass av at teatrene og orkestrene gjennom hele koronatiden har bevist at de er trygge arenaer, uten noe påvist smittespredning blant publikum, selv når uvitende Covid-19-positive personer har vært besøkt institusjonen. Lokale smittevernmyndigheter har gjentatte ganger konkludert med at dette skyldes det strenge smittevernet og de gode rutinene.

Manglende smittevernfaglig begrunnelse Videre vet vi at flere europeiske, uavhengige Covid-19-studier bekrefter at store konserthus med gode ventilasjonssystemer og standard smittevernrutiner er trygge arenaer å oppholde seg i. I tillegg kommer at forestillinger og konserter gjerne finner sted på kveldstid med god kapasitet i kollektivtrafikken når det er lett å holde minst en meter avstand til medpassasjerer.

Med andre ord er det ikke lett å få øye på den smittevernfaglige begrunnelsen for den generelle nedstengningen som rammer alle arenaer og arrangører likt, uansett hvor forskjellige de måtte være, og fratar hovedstadens befolkning ethvert kulturtilbud.

Kulturelt påfyll i trygge omgivelser For la det være helt klart: Vi ber ikke om tillatelse til å samle store forsamlinger i små lokaler tett i tett. Vi ber derimot om at store konsert- og teaterhus kan få slippe inn noen publikummere. Vi ber om at disse viktige ytringsarenaene kan begynne en sakte opptrapping av virksomheten, selvsagt under fortsatt strengt smittevern. Vi ber om bedre tilpassede og mer treffsikre tiltak.

Og vi bidrar mer enn gjerne til at disse tas på bakgrunn av nødvendig bransjekunnskap. Antall tillatte publikummere må avhenge av huset, lokalet, salen, foajeen, korridorene – publikumsfasilitetene. Det er meningsløst at Den Norske Opera & Ballett med alle sine kubikkmeter skal rammes av akkurat samme publikumsbegrensninger som et trangt kjellerlokale.

Når myndighetene nå fremover skal vurdere lettelser i de ulike tiltakene i Oslo, ber vi derfor om at den reelle smittefaren eller mangelen på sådan, i romslige teater- og konsertsaler og foajeer med sterkt redusert publikumskapasitet, vurderes opp mot den nå snart tre måneder lange nedstengningen. Det er på høy tid at Oslos befolkning igjen kan få et sårt tiltrengt kulturelt påfyll i en vanskelig tid, i trygge og smittefrie omgivelser.