En forestilling av Terje Nordby, Magdi Alandulesi, Janne Heltberg, Nigel Krishna Iyer, Trond Peter Stamsø Munch, Jon Platou, Stefan Schrøder, Sabina Holth-Jacobsson, Catherine Haanes, Anthony Barratt, Sven Inge Nergård, Elisabeth Egseth Hansen, Hooman Sharifi og Pia Maria Roll.
Øvrige medvirkende: Jang Nómada – Wilson de Sousa Frederico. Hexplosivo Mental – Jeremeias Manuel Augusto, Mona dya Kidi – Avelino Fernando og Shorty Bang – Rui Salvador. Støttet av Norsk Kulturråd. Co-produksjon: Trøndelag Teater, Dramatikkens Hus og Black Box Teater.
Forestillingen spilte på Black Box t.o.m. søndag 21. oktober, på Trøndelag Teater fra 3. november og på Rådstua Teaterhus i Tromsø 14. desember 2013.
Torshovteatrets venners pris 2012 til Pia Maria Roll og team. Foto: Ø. Vangensteen
Pia Maria Roll og teamet bak forestillingen Ship O'hoi fikk i går Torshovteatrets venners pris for 2012. – Dette markerer avslutningen på en fase i en kamp i norsk teater og begynnelsen på ny viktig teaterkunst i Torshovteatrets ånd, uttalte juryen.
– Herlig, sier Roll. – Som scenekunstere må vi alltid høyde for at hver dag er den siste vi får holde på med dette her, så da er det veldig hyggelig å bruke denne potensielt siste dagen på å få en pris.
– Det er mange som står bak denne forestillingen. I sentrum står Pia Maria Roll og samler medskapere rundt seg, som i en landsby, sa Thea Stabell, som stod for utdelingen av prisen. Den er på 55 000 kroner og et trykk av Øivind Wangensteen.
– Da jeg så Ship O'hoi, spurte jeg meg selv om dette var teater. Men måten jeg husker forestillingen på etterpå, ikke bare i hodet, men også i kroppen, gjør at jeg ikke er i tvil, sa Stabell.
– Jeg er glad for det du sier om landsby, repliserte Roll i sin takketale. – Hvis vi er en landsby, så er vi en nomadisk landsby som dannes og oppløses etter hvor viltet befinner seg.
Ship O'hoi handler om oljenasjonen Norge anno 2012. Men den åpner med at Terje Nordby, sentral aktør i frigruppa Tramteatret, forteller om Tramteatrets oljerevy Deep Sea Thriller og konsekvensene av at den tilfeldig hadde premiere tre dager etter den dramatiske utblåsningen på Bravo-plattformen i Nordsjøen i 1977.
Dette leder opp til stemmer som korrupsjonsjegeren Nigel Krishna eller libyeren Magdi Alandulesi som falt i unåde hos Gaddafi-regimet og har flyktet til Norge, mens Statoil samarbeider med dem han flyktet fra.
Er det teater, Pia Maria Roll? Hvorfor er du opptatt av det politiske?
– Ja, Ship O'hoi er teater. Først og fremst er det dramaturgisk tenkt. Jeg er et teatermenneske. Når det gjelder det poltiske er det vanskelig i 2013 å ikke på en eller annen måte forholde seg til politikk. Men politikk er ikke bare interessant fordi det styrer hvordan vi lever våre liv. For meg er det også et eksistensielt rom,, et sted hvor man kan undersøke hvilke strategier mennesket bruker for å handle i verden. Mennesket blir fascinerende tydelige når de må forholde seg til egen eller andres grådighet på makt, eller når det prøver å finne rom for frihet.
Paradoksalt nok er det kanskje samme grunn til at teateret har oppholdt seg så mye i familien, et annet sted for krig og makt og frihetstrang, og det har jo faktisk fungert veldig veldig bra; kunsten har gitt oss en svær begrepsverden til å forstå mekanismer i familien. Når det gjelder hvordan vi skal fungere som samfunnsdeltagere er vi kanskje litt mer, hva skal jeg si…på gyngende grunn?
Ship O'hoi er skapt av en stor gruppe mennesker. Hooman Sharifi har hatt regi sammen med Roll, og ellers er Terje Nordby, Magdi Alandulesi, Janne Heltberg, Nigel Krishna Iyer, Trond Peter Stamsø Munch, Jon Platou, Stefan Schrøder, Sabina Holth-Jacobsson, Catherine Haanes, Anthony Barratt, Sven Inge Nergård og Elisabeth Egseth Hansen blant Pia Maria Rolls landsbyboere.
– Det er slik jeg liker å jobbe. Når vi er mange, vokser det fram mange overlappende erfaringsrom, flere rom der vi kan tenke sammen. Det blir også flere rom publikum kan gå inn i. Vi tenker mye på publikum, og da hjelper det hvis aktørene opplever det som relevant å stå på scenen.
Du bruker som oftest vanlige, ufaglærte mennesker på scenen. Hva er det med dem som interesserer deg?
– Nei, det er jo at de som regel er faglærte i noen andre greier enn teater, som oppleves som interessant. Og fordi jeg ser en vilje til kommunikasjon hos dem i tillegg til det de kommuniserer. Flere lag av kommunikasjon blir tydeligere, på en måte. Fra vi er helt små handler kommunikasjon og språk om overlevelse, altså ikke noe som nødvendigvis er knyttet til sannhet men til funksjon, hva skal jeg gjøre for at det jeg sier skal virke. Vi prøver oss fram, ikke sant. Aggresjon, underdanighet, humor. Når vi blir voksne må vi ta voksne valg på hvordan vi velger å bruke språket. Men strategiene vi har brukt gjennom livet ligger igjen i kropp, stemme og bevegelse.
Torshovteatrets vennepris tildeles en gruppe eller person som har skapt en betydningsfull forestilling av høy kvalitet i Torshovteatrets ånd. "Ship O´Hoi er en viktig forestilling, ikke bare ved at den formidler en for mange ukjent kunnskap om hva den idyllen vi lever i er bygd på, men også i kraft av at den åpent utforsker et scenespråk," skrev Chris Erichsen i sin anmeldelse på Scenekunst.no.
Hva har Torshovteatret betydd for deg?
– Torshovteateret var veldig viktig for meg når jeg var tenåring på 80-tallet: Det var bl a her jeg for første gang så en forestillingen med feministisk tematikk; Trafford Tanzi, som ble spilt av Ellen Horn som alternerte med Tone Danielsen. Den handlet om en jente fra Manchester som giftet seg med en bryter, Dean Rebel, og endte opp med å bli bryter selv. Teateret var gjort om til en brytering og forestillingens høydepunkt var en brytekamp mellom Tanzi og ektemannen hvor taperen måtte gjøre alt husarbeidet for resten av livet. Jeg tror Tanzi vant og jeg så forestillingen veldig mange ganger. I tillegg er jeg sterk tilhenger av kunstnerdrevne scener, det er viktig at de finnes.
I år er siste gang Torshovteatrets vennepris deles ut.
– Da Torshovteatret ble nedlagt i 1992, vekket vi til live en sovende venneforening og samlet inn penger blant enkeltpersoner og lokale bedrifter, midler som faktisk holdt liv i Torshovteatret på sparebluss et helt år, frem til Nationaltheatret gjenåpnet det, forteller Thea Stabell.
Høsten 2009 ble Torshovteatrets venneforening lagt ned, og det avtroppende styret i foreningen bestemte at de gjenværende midlene i foreningen skulle bli til en pris og deles ut over en periode på tre år. I 2010 ble prisen tildelt De Utvalgte for forestillingen Drømmen. I 2011 fikk den ferske gruppen Æsklepios hane prisen for forestillingen "Du er Knut". Dessuten fikk de tre skuespillerne som på det tidspunktet drev komilab-prosjektet på Torshov, hvert sitt reisestipend.
For 2012 går prisen altså til den kritikerroste forestillingen "Ship O'Hoi" som har Pia Maria Roll som kaptein.
– Dette markerer avslutningen på en fase i en kamp i norsk teater og begynnelsen på ny viktig teaterkunst i Torshovteatrets ånd, uttalte juryen under utdelingen.
Scenekunst.no A/S
Scenekunst.no er en redaksjonelt uavhengig nettavis for profesjonell scenekunst og tilhørende kulturpolitikk. Vi følger Norsk redaktørforenings redaktørplakat.
Scenekunst.no er medlem av Norsk Tidsskriftforening. Scenekunst.no er støttet av Norsk kulturfond. Fra 2016 er tidsskriftet organisert som et almennyttig aksjeselskap med NTO, PAHN, NSF og NoDA som eiere og bidragsytere. Fagforbundet Teater og Scene gir også årlig støtte.
